Beretning fra et bombeangrep
Sjømannspresten i Liverpool, Alf van der Hagen, fikk oppleve krigens farer på nært hold. Liverpool og også Manchester ble hardt rammet av tyske bombeangrep. Her forteller sjømannspresten fra det blodige «Mairaidet» i 1941, fra en av de tristeste opplevelsene han hadde under hele krigen:
Blant de mange drepte var også 5 norske sjømenn. De bodde 6 sammen i et stort hus. De 5 gikk ned i kjelleren da sirenene gikk, og ble drept da huset fikk en fulltreffer. Den sjette slapp som ved et under fra det. Han lå høyt oppe i fjerde etasje og sov, og ble gravd frem av ruinhaugen etter et par timers forløp, omtrent uskadd. Bombingen var så intens i de dagene at der omtrent ikke ble anledning til å få de døde begravet. Det ble derfor laget en stor massegrav hvor flere hundre skulle begraves. Da de norske skulle begraves i den samme grav, skulle jeg delta som en av de forrettende prester. Man hadde laget en del provisoriske tribuner for pårørende og venner av de døde. Men ingen møtte frem. Det var omtrent ugjørlig på grunn av det ufyselige vær. Det stormet og regnet slik at vi forrettende prester måtte stå og støtte hverandre opp for ikke å blåse over ende. Den eneste til stede foruten prestene var en politimann. Det var en av de tristeste opplevelsene jeg hadde under hele krigen, ingen salmesang og ingen gravtale. Bare det piskende regn og den ulende storm ledsaget den siste velsignelse.
SJØMANNSPREST ALF VAN DER HAGEN, ETTER «MAIRAIDET» 1941
I MED NORSK SJØMANNSMISJON I HUNDRE ÅR, 1864–1964 AV GUNNAR WASBERG, 1964
Foto: Alf van der Hagen. Hentet fra boken Der brenningen brøt, 1947/2008.