Tidslinjen
Historien vår formidles her gjennom 1200 bilder, 50 filmer og 125 artikler. Bruk kartet til å finne en av de 106 kirkene eller scroll nedover for å bli med på fortellingen om Sjømannskirken. God fornøyelse!
Starten 1864
Et opphold i Leith, en av Skottlands største havnebyer, åpnet øynene til den norske presten Johan Storjohann – skandinaviske sjømenn levde et tøft liv i utenlandske havner og var forsømt av sine hjemlige kirker. «Våre sjømenn må få sine egne prester – og det i fremmed havn!» Hjemme igjen i Bergen tok han initiativet til dannelsen av Sjømannskirken.
➔De første prestene 1865
Sjømannskirkens første prester visste lite om hva som møtte dem da de ble sendt ut for å forkynne blant skandinaviske sjømenn i noen av Nord-Europas mest beryktede havnestrøk. De fikk ansvaret for å bygge opp arbeidet og de første sjømannskirkene helt fra bunnen av, et arbeid som ikke var uten vanskeligheter, men som ble gjort mulig ved hjelp av de skandinaviske miljøene i de ulike havnebyene.
➔En populær sak 1869
Det viste seg å være et stort engasjement for den nyetablerte Sjømannskirken landet rundt. Allerede fire år etter stiftelsen var organisasjonens lokale støtteforeninger blitt så mange at de ble organisert i kretser. Hovedkontoret i Bergen maktet rett og slett ikke å holde kontakten med dem alle.
➔Basarens inntog 1875
Den første basaren holdt til inntekt for Sjømannskirken i Oslo i 1875 ble en braksuksess og samlet inn hele 2000 spesidaler. Basaren ble snart en gjenganger i hjemmearbeidet, og bak stod organisasjonens finansielle ryggrad – kvinneforeningene.
➔Leseværelset 1887
Sjømannspresten i Pensacola sitt viktigste virkemiddel i konkurransen med kneipene i havnestrøket var «leseværelset», der sjømennene på moralsk forsvarlig vis kunne bruke fritiden sin og for eksempel skrive brev hjem.Leseværelset var et populært tilbud og ble etter hvert sentrum i Sjømannskirkens arbeid.
➔Torpedert! 1917
Erklæringen om uinnskrenket ubåtkrig i januar 1917 innledet et av de mørkeste kapitlene i Norges sjøfartshistorie. Over to tusen norske sjøfolk mistet livet under første verdenskrig, og de fleste fikk en våt grav. Sjømannskirkenes viktigste oppgave i krigsårene ble å ta seg av og vise omsorg for de krigsforliste – og ofte traumatiserte og sørgende – sjømennene.
➔Til det fjerne Østen 1926
Fotografiet av sjømannspresten i Durban på vei ut med julegaver til sjømennene i 1926 står som et bilde på mellomkrigstidens kulturmøter og ideologiske landskap. Det var i denne perioden Sjømannskirkens virksomhet for alvor fikk et globalt spenn og nådde helt til «Det fjerne østen».
➔Bryllupskirken 1936
Mang en norsk sjømann har fått sin brud i en sjømannskirke under korte opphold i havn. Men da denne sjømannen giftet seg i 1936 var bryllup fortsatt en sjelden begivenhet for sjømannsprestene. I 2012 var sjømannskirken på Gran Canaria den mest populære norske bryllupskirken.
➔Den store styrkeprøven 1940
Under andre verdenskrig ble sjømannskirkene viktige samlingspunkt for krigsseilere og andre nordmenn i eksil. En av de mest besøkte var sjømannskirken i London, der det var så vidt de frammøtte fikk plass under de vanlige søndagsgudstjenestene. Krigsårene ble en hard prøvelse for organisasjonen og dens arbeidere.
➔Et husmorperspektiv 1953
«Tante» Klara Bredvik, bestyrerinne av leseværelset i New York, la sin sjel i arbeidet med å skape et hjem i utlandet for sjømennene. Kvinner har siden starten spilt en sentral rolle i Sjømannskirkens arbeid både hjemme og ute, men det tok lenger tid før kvinnene ble integrert og fikk ledende stillinger i administrasjonsapparatet. Og ikke før i 1986 ble den første kvinnelige sjømannspresten ansatt.
➔Fest på kjerka 1964
I 1964 var det virkelig «fest på kjerka», da Sjømannskirken kunne feire sitt 100-årsjubileum. Det var oppgangstider for både norsk sjøfart og Sjømannskirken. Aldri før hadde organisasjonen vært tilstede for norske sjøfolk i så mange byer verden over!
➔Krisetider 1973
Den internasjonale skipsfartskrisen i 1973 fikk store følger for Sjømannskirkens fremtid. Hele organisasjonen skaket i sammenføyningene, og ute på sjømannskirkene tok en i bruk stadig mer kreative metoder for å komme i kontakt med de norske sjøfolkene. Var Sjømannskirkens tid forbi?
➔Sjelesørgere i overlevelsesdrakt 1978
Iført overlevelsesdrakt, vernesko og hjelm klatret sjømannsprestene i 1978 om bord i helikoptrene til nye arbeidsmarker. De førte Sjømannskirkens prestegjerningen på nye veier – til oljeplattformene i Nordsjøen.
➔Den spanske solflommen 1979
Det norske folk ble rammet av en alvorlig charterfeber rundt 1970, og i 1979 sendte Sjømannskirken ut sin første «sydenprest». Fra dette første spede forsøket på forkynnelse blant soltørste pensjonister og helseturister, utviklet Syden og norske turister seg til å bli et av organisasjonens aller fremst satsingsområder.
➔Studentpresttjenesten 1980
Sjømannsprestene fikk nye utfordringer da de i 1980 tok på seg det kirkelige ansvaret for norske utenlandsstudenter – norske studenter i utlandet trengte både et velferds- og et beredskapstilbud, og de var dessuten spredt for alle vinder. De første studentprestene dro fra campus til campus, på kryss og tvers over kontinentene for å komme i kontakt med studentene.
➔Norsk kirke i utlandet 1989
Da Sjømannskirken i 1989 tok på seg det offisielle mandatet som Norsk kirke i utlandet, fikk de et utvidet kirkelig, kulturelt og sosialt ansvaret for alle nordmenn i utlandet. Utvandrede nordmenn har, i tillegg til sjøfolkene, imidlertid helt siden organisasjonen ble etablert funnet et naturlig møtested ved sjømannskirkene ute i verden – slik som disse damene i kvinneforeningen «Torsdagsklubben» tilknyttet sjømannskirken i Miami.
➔På nett 1999
At internett forandret verden er en gjengs oppfatning. Men at Sjømannskirken forandret internett er kanskje ikke fullt så kjent. I 1999 åpnet den beste besøkte og minst tradisjonelle sjømannskirken i organisasjonens historie dørene, med adresse www.nettkirken.no.
➔I beredskap! 2004
Da jordskjelvet og den påfølgende tsunamien rammet Sør-Asia andre juledag 2004, ble Sjømannskirkens beredskapsordning satt på en enorm prøve.
➔Frivillighet på ny 2014
Under den årlige «hjertevarmeaksjonen» kommer engasjementet til Sjømannskirkens mange frivillige støttespillere til syne. I organisasjonens 150. år kunne alle personer med et hjerte for Sjømannskirken for første gang ta del i organisasjonsdemokratiet i kraft av sitt individuelle medlemskap.
➔