Sjømannskirken splittet i to

Ved Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen hadde en lenge vært bekymret for hvordan organisasjonen praktisk sett skulle organisere arbeidet dersom Norge skulle bli dratt inn i krigen. En rekke forberedelser var blitt gjort for å forsøke å sikre Sjømannskirkens eiendommer og den daglige driften ved utestasjonene, men likevel ble krigsårene en stor utfordring.

Da Tyskland invaderte Norge i april 1940 ble kontakten mellom hovedkontoret i Bergen og stasjonene utenfor det okkuperte Europa brutt. Det ble derfor etablert et ekstraordinært hovedkontor under sjømannskirken i London for å ta seg av arbeidet ved disse stasjonene. Imens fortsatte hovedkontoret i Bergen å ta seg av arbeidet i de tysk-okkuperte områdene så godt det lot seg gjøre, i tillegg til å holde orden på hjemmearbeidet i kretsene. Og bak blendingsgardinene gjorde de lokale foreningene hva de kunne for å hjelpe sjøfolkene og deres familier. Da USA ble trukket inn i krigen i desember 1941, ble også sjømannskirken i New York et viktig sentrum for organisasjonens arbeid.

Ved sjømannskirkene ute i verden gjorde økonomiske problemer seg raskt gjeldene, ettersom arbeidernes lønninger under normale omstendigheter ble sendt fra hovedkontoret i Bergen. Og fra mai 1940 overtok derfor det nyetablerte norsk statsrederiet Nortraship i London organisasjonens økonomi utenfor krigssonen. Sjømannskirkens arbeid ble sett på som så verdifullt at fra juli 1941 ble sjømannskirkenes utgifter dekket av Kirkedepartementet.