Jesus ble døpt.

Den anonyme tilværelsen som snekker på bygda var over. Heretter skulle han ikke bare være Marias sønn, eller storebror eller en god kamerat. Nå er han i ferd med å trå ut på den historiske arenaen. Dåpen markerer en overgang og en innvielse til et nytt liv.

Jeg har stått ved mange døpefonter i løpet av mitt presteliv, sammen med mange stolte mødre og fedre. Ved Jesu dåpsfest var det også en stolt Far tilstede. Det lød en røst fra himmelen:

”Du er min Sønn den elskede, i deg har jeg min glede.”

Hver gang jeg feirer dåp, er det som om jeg hører et ekko av disse ordene over døpefonten, over dåpsbarnet. Det er ikke bare foreldre og faddere og besteforeldre og storesøsken som har gode ønsker for barnet. Men vår himmelske Far stemmer i:

«Du er min elskede! I deg har jeg min glede!»

Dåpen forteller at Gud er glad i oss, akkurat slik vi er, uavhengig av prestasjon eller karakterer eller karriere eller økonomi. Dåpen forteller: «Du er bra nok!»

Kanskje skulle vi henge dåpsattesten vår i glass og ramme? Sånn at vi hele tida kan bli minna om at vi er ønsket og elsket av Gud. Under dåpsattesten kunne det henge et speil, der det skulle stå:

Uendelig høyt elsket av Gud!

Les søndagens bibeltekster her