Kristi åpenbaringsdag

Til alle koner: «Hvis en mann sier han skal gjøre noe, så kommer han til å gjøre det. Du trenger ikke minne han på det hvert halvår!» De fleste jeg kjenner drar på smilebåndet av den spøken. Det å måtte mase før noe endelig skjer, det er så gjenkjennelig, så menneskelig. Behovet finnes NÅ, og jeg vil ha det dekket NÅ, og da skal det mye selvdisiplin til for å ikke mase.

Har du lagt merke til hvor lang tid det kan ta fra Gud sier han skal gjøre noe, til han endelig gjør det? «Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende» leser vi hos Jesaja, litt mer enn 700 år f. kr. «I deg skal alle slekter på jorden velsignes» sa Gud til Abraham, omtrent 1800 år f.kr. Og så innfris ikke løftet før Jesus blir født. Strengt tatt tar det enda lenger tid før løftet om at alle jordens folk skal velsignes klinker inn. Vi holder fortsatt på med å bringe budskapet ut, sånn at nye folkeslag skal få del i velsignelsen.

Mange ganger har jeg tenkt: Gud, kan du ikke gripe inn litt fortere? Kan du ikke åpenbare deg litt tydeligere? Kan du ikke vise din allmakt med litt mer krutt og kraft, sånn at mennesker blir overbevist om hvem du er, og ikke trenger å tvile mer? Og gjør det NÅ!

I dag velger jeg beundringen av dem som måtte vente så lenge. Dem som måtte minne seg selv om løfter gitt til andre, lenge før deres tid, men holdt ut i troen og håpet. Frelsen kom. Han het Jesus. Han kommer til å gripe inn, i sin tid, ikke min.

Les søndagens bibeltekster her