Søndag før pinse

Søndag før pinse: Prekentekst Joh 15,26-27

Bokmål

26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.27 Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

Nynorsk

26 Når Talsmannen kjem, han som eg skal senda dykk frå Far, Sanningsanden som går ut frå Far, då skal han vitna om meg.27 Men de skal òg vitna, for de har vore med meg frå første stund.

Nordsamisk

26 Dii oažžubehtet Bealušteaddji; mun vuolggahan su Áhči luhtte. Son, Duohtavuođa Vuoigŋa, vuolgá Áhči luhtte ja duođašta mu birra.27 Maiddái dii šaddabehtet mu duođašteaddjin, diihan lehpet leamaš mu mielde gitta álggu rájes.

1. lesetekst Hag 2,3-9

Bokmål

3 Er det noen tilbake blant dere som har sett hvor herlig dette huset var før? Og hva ser dere nå? Ser det ikke ut som ingenting?
          
   4 Men nå, Serubabel: Vær sterk!
          sier Herren.
          Josva, Jehosadaks sønn,
          du øversteprest: Vær sterk!
          Hele folket i landet: Vær sterke!
          sier Herren.
          Gå i gang med arbeidet!
          For jeg er med dere,
          sier Herren over hærskarene.
          
   5 Dette løftet ga jeg dere
          da dere dro ut av Egypt.
          Min Ånd er blant dere.
          Vær ikke redde!
          
   6 For så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang, om kort tid,
          rister jeg himmelen og jorden,
          havet og det tørre landet.
          
   7 Jeg rister alle folkeslag,
          så skattene deres kommer hit.
          Jeg fyller dette huset med herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   9 Dette nye huset skal bli
          herligere enn det første,
          sier Herren over hærskarene.
          På dette stedet skal jeg gi fred,
          sier Herren over hærskarene.

Nynorsk

3 Er det nokon att mellom dykk som har sett kor herleg dette huset var før? Og kva ser de no? Ser det ikkje ut som ingenting?
          
   4 Men no, Serubabel: Ver sterk!
          seier Herren.
          Josva, son til Jehosadak,
          du øvsteprest: Ver sterk!
          Heile folket i landet: Ver sterke!
          seier Herren.
          Gå i gang med arbeidet.
          For eg er med dykk,
          seier Herren over hærskarane.
          
   5 Denne lovnaden gav eg dykk
          då de drog ut frå Egypt.
          Min Ande er mellom dykk.
          Ver ikkje redde!
          
   6 For så seier Herren over hærskarane:
          Endå ein gong, om ei lita stund,
          rister eg himmel og jord,
          havet og det tørre landet.
          
   7 Eg rister alle folkeslag
          så skattane deira kjem hit.
          Eg fyller dette huset med herlegdom,
          seier Herren over hærskarane.
          
   8 Mitt er sølvet, mitt er gullet,
          seier Herren over hærskarane.
          
   9 Dette nye huset skal bli
          herlegare enn det første,
          seier Herren over hærskarane.
          På denne staden skal eg gje fred,
          seier Herren over hærskarane.

Nordsamisk

3 Aingo din gaskkas lea muhtun gii lea oaidnán ovddit tempela hearvásvuođa? Almma dát maid dii dál oaidnibehtet, lea ovddibu ektui dego ii mihkkege?4 Ná cealká Hearrá: Serubbabel, leage gievra! Bajimusbáhppa Josua, Jehosadaka bárdni, leage gievra! Ja buot eatnama olbmot, lehket gievrrat! cealká Hearrá. Álget bargat! Mun lean dinguin, cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil.5 Ná mun lohpidin dalle go dii vulggiidet Egyptas: Mu vuoigŋa lea dinguin. Allet bala!6 Ná cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil:
          Hui fargga, oanehis bottoža geažes,
          mun lihkahan almmi ja eatnama,
          meara ja goikása.
          
   7 Mun lihkahan buot álbmogiid,
          ja dat buktet dávviriiddiset deike.
          Mun deavddán iežan tempela
          hearvásvuođain,
          cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil.
          
   8 Mu lea silba ja mu lea golli,
          cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil.
          
   9 Dán tempela hearvásvuohta
          šaddá stuoribun go ovddibu,
          cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil.
          Dán báikkis mun attán didjiide
          ráfi ja menestumi,
          cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil.

2. lesetekst 1 Pet 4,7-11

Bokmål

7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
   10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

Nynorsk

7 Enden på alle ting er nær. Ver difor sindige og edrue, så de kan be.8 Og ha framfor alt inderleg kjærleik til kvarandre, for kjærleiken løyner ei mengd med synder.9 Ver gjestfrie mot kvarandre utan å klaga.
   10 Ten kvarandre, kvar og ein med den nådegåva han har fått, som gode forvaltarar av Guds mangfaldige nåde.11 Den som talar, må tala som Guds ord. Og den som tener, må tena med den styrke Gud gjev. Slik skal Gud i eitt og alt få ære, ved Jesus Kristus. Han tilhøyrer herlegdomen og makta i all æve! Amen.

Nordsamisk

7 Buot diŋggaid loahppa lea lahka. Lehket dan dihte jierpmálaččat ja čilgosat, vai sáhttibehtet rohkadallat.8 Buot ovddimustá ráhkistehket njuorrasit guhtet guimmiideattet, danne go ráhkisvuohta gokčá suttuid eatnatvuođa.9 Lehket árvasat guhtet guimmiidasadet almmá nimmorkeahttá.
   10 Bálvalehket guhtet guimmiideattet dainna árpmuattáldagain maid iešguhtege lea ožžon, Ipmila máŋggalágáš árpmu buorre dállodoallin.11 Dat gii sárdnida, sárdnidehkos daid sániid maid Ipmil lea addán, dat gii bálvala, bálvalehkos daiguin áhpiiguin maid Ipmil addá. Nu Ipmil hearvásmahttojuvvo juohke dáfus Jesus Kristusa bokte. Sutnje gullá hearvásvuohta ja fápmu álo ja agálašvuhtii. Amen.

Pinseforberedelser

Det er nærmest blitt et kveldsritual her i New York at man klokka sju om kvelden går ut i gater, på balkonger og hustak for å klappe og heie på alle som holder hjulene i gang under koronaviruset. Når byen som aldri sover er blitt stille, og vi ikke lenger kan samles som før, gir det en kjærkommen opplevelse av fellesskap og varme å se og høre hverandre på trygg avstand.

 

Pinsehøytiden, som vi nå går i møte, handler også om fellesskap. Fellesskap og nærvær som springer ut av et fravær. Søndag før pinse leser vi et utdrag fra Jesu avskjedstale. Her forbereder Jesus disiplene sine på tiden som følger etter hans død og oppstandelse. Tiden da han ikke lenger vil være iblant dem som før.

 

Teksten rommer både sorg og håp. Sorgen over å miste. Sorgen over det som ikke ble som man hadde tenkt. Men også håp i løftet om fortsatt nærvær og ei framtid som er god.

 

Pinsen er Den hellige ånds høytid, og denne søndagen forberedes vi på Åndens komme.

 

Å forberede seg til pinse handler for meg ikke om et tankeeksperiment som går ut på å forsøke å forstå hva eller hvem Den hellige ånd er. Da ender jeg som regel opp med flere spørsmål enn svar. For meg handler det mer om å øve meg i å ha tillit til at Guds kjærlighet på underlig vis er nærværende og virksom i verden og imellom oss. Om å være åpen, se etter, ta imot og gi videre kjærligheten slik den møter meg på så mange forskjellige måter i hverdagen. Ofte merker jeg den i fellesskap med andre. Nå kjenner jeg den noen kvelder klokka sju på et hustak i New York. 

 

Del