Såmannssøndag

4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
   5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
   9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde.10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
           se, men ikke se,
           og høre, men ikke forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra.14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt.15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

4 Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning:
   5 «Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen. Det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp.6 Noko fall på steingrunn, og det visna med same det kom opp, fordi det ikkje fekk væte.7 Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kvelte det.8 Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre gonger det som vart sådd.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyre å høyra med, høyr!»
   9 Sidan spurde læresveinane han kva denne likninga skulle tyda.10 Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, for at dei skal
           sjå, men ikkje sjå,
           og høyra, men ikkje skjøna.
11 Likninga tyder: Såkornet er Guds ord.12 Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjartet deira, så dei ikkje skal tru og bli frelste.13 Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur ei tid, og når dei blir sette på prøve, fell dei frå.14 Det som fall mellom klunger, er dei som vel høyrer ordet, men som på vegen gjennom livet blir kvelte av sorger og rikdom og nytingar så dei ikkje ber fullmogen grøde.15 Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit fint og godt hjarte, held ut og ber grøde.

4 Eatnat olbmot birasgávpogiin bohte Jesusa lusa. Go sii ledje čoahkkanan su birra, de son muitalii sidjiide veardádusa:5 “Gilvi vulggii gilvit gilvagiiddis. Go son gilvvii, de muhtun gilvagat gahčče geaidnogurrii. Das gilvagat duolmmahalle, ja almmi lottit borre daid.6 Muhtun gilvagat gahčče geađgás eatnamii, ja go dat ledje ihtán, de dat goldne, danne go dat eai ožžon eatnamis lávttadasa.7 Muhtun gilvagat gahčče bastilislánjáid gaskii, ja bastilislánját šadde oktanaga daiguin ja hávkadedje daid.8 Muhto muhtun gilvagat gahčče buori eatnamii, ja dat šadde ja šaddadedje čuođigeardásaš šattu.” Go son lei cealkán dán, de son čuorvvui: “Geas leat bealjit, dat gullos!”9 Máhttájeaddjit jerre sus maid dát veardádus mearkkašii.10 Son vástidii: “Didjiide lea addojuvvon diehtit Ipmila riikka čiegusvuođaid, muhto earrásat ožžot daid veardádussan, vai sii eai oainne vaikko oidnet eaige gula vaikko gullet. 11 Veardádus mearkkaša dán: Gilvva lea Ipmila sátni.12 Gilvva mii gahčai geaidnogurrii, mearkkaša olbmuid geat gullet sáni, muhto geaid váimmus beargalat dallánaga boahtá váldit sáni eret, vai sii eai oskko eaige bestojuvvo.13 Gilvva mii gahčai geađgás eatnamii, mearkkaša daid geat váldet iluin sáni vuostá go gullet dan, muhto geain ii leat ruohtas. Sii oskot oanehis bottoža, muhto go geahččalus boahtá, de sii jorralit.14 Dat oassi mii gahčai bastilislánjáid gaskii, mearkkaša daid geat gal gullet sáni, muhto eallima váivvit, riggodat ja návddašeapmi hávkadit daid. Sii eai šaddat láddan šattu.15 Muhto gilvva mii gahčai buori eatnamii, mearkkaša daid geat gullet sáni, vurkejit dan buhtis ja buori váibmui ja šaddadit šattu gierdavašvuođas.

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
   11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
   12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
   13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

8 For mine tankar er ikkje dykkar tankar,
          og dykkar vegar er ikkje mine vegar,
          seier Herren.
          
   9 Som himmelen er høgt over jorda,
          slik er mine vegar høgt over dykkar vegar
          og mine tankar høgt over dykkar tankar.
          
   10 For lik regn og snø
          som fell frå himmelen
          og ikkje vender attende dit
          før dei har vatna jorda,
          gjort henne fruktsam og fått henne til å spira,
          gjeve såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal eta,
          
   11 slik er mitt ord
          som går ut or min munn:
          Det vender ikkje tomt attende til meg,
          men gjer det eg vil
          og fullfører det eg sender det til.
          
   12 For med glede skal de dra ut,
          i fred skal de førast fram.
          Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk,
          alle tre på marka klappar i hendene.
          
   13 I staden for klunger
          skal det veksa sypressar,
          i staden for nesler
          skal det veksa myrt.
          Slik skal Herren få eit namn,
          eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

8 Mu jurdagat eai leat din jurdagat
          eaige din geainnut leat mu geainnut,
          cealká Hearrá.
          
   9 Nu go albmi lea allin eatnama badjel,
          nu leat mu geainnut
          allin din geainnuid badjel
          ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel.
          
   10 Nugo arvi ja muohta
          gahččet almmis eaige máhca dohko,
          muhto láktadit eatnama,
          bohciidahttet rahtá ja šattuid
          ja addet siepmaniid gilvái
          ja láibbi borrái,
          
   11 nu lea maiddái sátni
          mii vuolgá mu njálmmis:
          Ii dat máhca guorusin,
          muhto dahká dan maid mun dáhtun
          ja ollašuhttá mu gohččuma.
          
   12 Ilus dii oažžubehtet vuolgit,
          ja muosis dii ollebehtet ruoktot.
          Go dii boahtibehtet,
          de várit ja dievát čurvot ávus,
          ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid.
          
   13 Bastilislánjáid sadjái
          šaddet sypressat
          ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat.
          Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin,
          agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.

12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.

12 For Guds ord er levande og verksamt. Det er skarpare enn noko tvieggja sverd og trengjer igjennom til det kløyver sjel og ånd, merg og bein, og dømmer dei tankar og planar som bur i hjartet.13 Ingen skapning er løynd for han. Alt ligg ope og nake for auga på han som vi skal gjera rekneskap for.

12 Ipmila sátni lea ealli ja fámolaš. Dat lea bastileabbo go guovtteávjjot miehkki, dat čuohpasta čiekŋalii ja earuha sielu ja vuoiŋŋa, lađđasiid ja ađđamiid, dat dubme váimmu jurdagiid ja árvalusaid.13 Ii mihkkege sáhte čihkkojuvvot Ipmila čalmmiin. Buot mii lea sivdniduvvon, lea rabasin ja álásin su ovddas geasa mii fertet dahkat logu.