Foto: Unsplash/Nina Strehl

Domssøndag/Kristi kongedag

Domssøndag/Kristi kongedag: Prekentekst Matt 25,31-46

Bokmål

31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
   34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
   41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Nynorsk

31 Men når Menneskesonen kjem i sin herlegdom og alle englane med han, då skal han sitja på trona i sin herlegdom.32 Alle folkeslag skal samlast framfor han, og han skal skilja dei frå kvarandre, som ein gjetar skil sauene frå geitene,33 og setja sauene på si høgre side og geitene på si venstre.
   34 Så skal kongen seia til dei på høgre sida: ‘Kom hit, de som er velsigna av Far min, og ta i arv det riket som er gjort i stand til dykk frå verda vart grunnlagd.35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tørst, og de gav meg drikke; eg var framand, og de tok imot meg;36 eg var naken, og de kledde meg; eg var sjuk, og de såg til meg; eg var i fengsel, og de vitja meg.’37 Då skal dei rettferdige svara: ‘Herre, når såg vi deg svolten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke?38 Når såg vi deg framand og tok imot deg, eller naken og kledde deg?39 Og når såg vi deg sjuk eller i fengsel og vitja deg?’40 Men kongen skal svara dei: ‘Sanneleg, eg seier dykk: Alt de gjorde mot eit av desse minste syskena mine, det gjorde de mot meg.’
   41 Så skal han seia til dei på venstre sida: ‘Gå bort frå meg, de som er forbanna, til den evige elden som er gjord i stand for djevelen og englane hans.42 For eg var svolten, men de gav meg ikkje mat; eg var tørst, men de gav meg ikkje drikke;43 eg var framand, men de tok ikkje imot meg; eg var naken, men de kledde meg ikkje; eg var sjuk og i fengsel, men de såg ikkje til meg.’44 Då skal dei svara: ‘Herre, når såg vi deg svolten eller tørst eller framand eller naken eller sjuk eller i fengsel utan å hjelpa deg?’45 Men han skal svara dei: ‘Sanneleg, eg seier dykk: Alt de ikkje gjorde mot ein av desse minste, det har de heller ikkje gjort mot meg.’46 Så skal dei gå bort til evig straff, og dei rettferdige til evig liv.»

Nordsamisk

31 Go Olbmobárdni boahtá hearvásvuođastis oktan buot eŋgeliiddisguin, de son čohkána hearvásvuođas truvdnui.32 Buot álbmogat čohkkejuvvojit su ovdii, ja son rátká sin dego geahčči rátká sávzzaid gáiccain.33 Sávzzaid son bidjá olgeš ja gáiccaid gurut beallái.
   34 De gonagas cealká daidda geat leat su olgeš bealde: ‘Bohtet, dii geaid mu Áhčči lea buressivdnidan. Dii beassabehtet dál árbet riikka mii lea leamaš ráhkaduvvon din várás máilmmi sivdnideami rájes.35 Mun ledjen nealgumin, ja dii attiidet munnje borrat. Mun ledjen goikamin, ja dii attiidet munnje juhkat. Mun ledjen amas, ja dii válddiidet mu lusadet.36 Mun ledjen álás, ja dii bivttasteiddet mu. Mun ledjen buohcamin, ja dii galledeiddet mu. Mun ledjen giddagasas, ja dii bođiidet mu lusa.’
   37 Dalle vanhurskásat vástidit sutnje: ‘Hearrá, goas mii oinniimet du nealgumin ja attiimet dutnje borrat, dahje goikamin ja attiimet dutnje juhkat?38 Goas mii oinniimet du amasin ja válddiimet du lusamet, dahje álásin ja bivttasteimmet du?39 Goas mii oinniimet du buohcamin dahje giddagasas ja galledeimmet du?’40 Gonagas vástida sidjiide: ‘Duođaid, mun cealkkán didjiide: Buot maid lehpet dahkan oktii dáin mu uhcimus vieljain, dan dii lehpet dahkan munnje.’
   41 Dasto son cealká daidda geat leat su gurut bealde: ‘Mannet eret mu luhtte, dii geat lehpet garuhuvvon, agálaš dollii mii lea ráhkaduvvon beargalahkii ja su eŋgeliidda.42 Mun ledjen nealgumin, ehpetge dii addán munnje borrat. Mun ledjen goikamin, ehpetge dii addán munnje juhkat.43 Mun ledjen amas, ehpetge dii váldán mu lusadet. Mun ledjen álás, ehpetge dii bivttastan mu. Mun ledjen buohcamin ja giddagasas, ehpetge dii galledan mu.’
   44 Dalle siige jerret: ‘Hearrá, goas mii oinniimet du nealgumin dahje goikamin dahje amasin dahje álásin dahje buohcamin dahje giddagasas, eatge veahkehan du?’45 Dalle son vástida sidjiide: ‘Duođaid, mun cealkkán didjiide: Buot maid lehpet guođđán dagakeahttá oktii dáin uhcimusain, dan dii lehpet guođđán dagakeahttá munnje.’
   46 Ja nu sii vulget agálaš ráŋggáštussii, muhto vanhurskásat agálaš eallimii.”

1. lesetekst Jes 57,14-16

Bokmål

14 Han sier:
          Bygg, bygg, rydd vei!
          Ta bort hver snublestein
          fra veien til folket mitt!
          
   15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust.
          
   16 For jeg fører ikke sak til evig tid
          og er ikke harm for alltid.
          Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt,
          livspusten som jeg har laget.
          
   

Nynorsk

14 Han seier:
          Bygg, bygg, rydd veg!
          Ta bort kvar snublestein
          frå vegen til folket mitt!
          
   15 Så seier han som er høg og opphøgd,
          han som tronar evig,
          Den heilage er hans namn:
          I det høge og heilage bur eg
          og hos den som er knust og nedbøygd i ånda.
          Eg vil gje ånda liv hos dei som er bøygde ned,
          gje hjartet liv hos dei som er knuste.
          
   16 For eg fører ikkje sak til evig tid
          og er ikkje harm for alltid.
          Då ville ånda bli kraftlaus for mitt andlet,
          livspusten som eg har laga.
          
   

Nordsamisk

14 Hearrá cealká:
          Ráhkadehket, dássejehket geainnu,
          jávkadehket eastagiid mu álbmoga ovddas!
          
   15 Ná cealká son guhte lea
          allat ja aliduvvon,
          guhte čohkká truvnnus agálaččat,
          gean namma lea bassi:
          Mun ásan allagasas ja bassivuođas,
          muhto ásan maid daid luhtte
          geaid váibmu lea cuvkejuvvon
          ja geaid vuoigŋa lea vuoliduvvon.
          Mun ealáskahtán
          cuvkejuvvon olbmuid váimmu
          ja ealláhan
          vuoliduvvon olbmuid vuoiŋŋa.
          
   16 In mun ráŋggo din agálaš áigái
          inge leat didjiide moaris agálaččat.
          Muđui din eallinvuoigŋa duššašii,
          iige oktage dain heakkalaččain
          maid lean sivdnidan,
          gierddaše mu ovddas.
          
   

2. lesetekst Åp 20,11-13

Bokmål

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.

Nynorsk

11 Og eg såg ei stor, kvit trone og han som sat på trona. Jorda og himmelen flykta bort frå hans andlet, og dei fanst ikkje meir.12 Og eg såg dei døde, store og små: Dei stod framfor trona, og bøker vart opna. Og ei anna bok vart opna, livsens bok. Og dei døde vart dømde etter det som stod skrive i bøkene, etter gjerningane sine.13 Havet gav frå seg dei døde som var der, og døden og dødsriket gav frå seg dei døde som var der, og dei vart dømde, kvar etter sine gjerningar.

Nordsamisk

11 Ja mun oidnen stuorra vilges truvnnu ja su gii das lea čohkkámin. Su muođuid ovddas báhtaredje eanan ja albmi, eaige dat lean šat.12 Mun oidnen maiddái jábmiid, stuorráid ja smávváid, čuožžumin truvnnu ovddas. Girjjit rabastuvvojedje, rabastuvvui maiddái eallima girji, ja jábmit dubmejuvvojedje dan mielde mii girjjiide lei čállojuvvon, iešguhtege daguidis mielde.13 Áhpi attii jábmiidis, Jápmin ja Jábmiidáibmu adde jábmiideaset, ja sii buohkat dubmejuvvojedje daguideaset mielde.

HVA KAN JEG GJØRE FOR DE SOM TRENGER DET ALLER MEST?

Det er mange som har det krevende etter at Corona-situasjonen har preget samfunnet vårt over lang tid. Vi vet at det er aller vanskeligst for de som har utfordringer fra før av, de sårbare familiene, barna, de som har svake sosiale nettverk, de som har lite penger eller sliter med utfordringer knyttet til rus og avhengighet.

«Om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for?», spør Jesus. Det har lenge vært et tverrpolitisk mål at forskjellene i det norske samfunnet ikke skal bli større. Da handler det ikke bare om økonomi og rammebetingelser, men om at vi alle må ta ansvar for å inkludere og bidra med praktisk omsorg, ikke minst i tider som disse.

Det gjelder å ikke bare bry seg om de nærmeste, men ikke minst de vi ikke kjenner eller omgås til vanlig. Det er mange som trenger oss nå. Vi trenger hverandre nå.  

Denne søndagen utfordrer oss. Den minner oss om at vi skal stå til ansvar for hvordan vi forvalter livet vårt og ressursene våre.

Vi utfordres til å se utenfor våre familier, vennekretser og sosiale nettverk, til å se etter hvem som er sultne og tørste, ikke bare på mat og drikke, men også på vennlige blikk, inkluderende omtanke og en hjelpende hånd.

«Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg» er ord i Bibelen som treffer oss midt i magen.

Rister vi det av oss eller gjør vi noe med det?

Del