Påskedag

Påskedag: Prekentekst Joh 20,1-10

Bokmål

1 
    Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.10 Disiplene gikk så hjem.

Nynorsk

1 
    Tidleg om morgonen første dagen i veka, medan det endå er mørkt, kjem Maria Magdalena til grava. Då får ho sjå at steinen er teken bort frå grava.2 Ho spring av stad og kjem til Simon Peter og den andre læresveinen, han som Jesus hadde kjær, og seier til dei: «Dei har teke Herren ut av grava, og vi veit ikkje kvar dei har lagt han.»3 Då tok Peter og den andre læresveinen ut og kom til grava.4 Dei sprang saman, men den andre læresveinen sprang fortare enn Peter og kom først til grava.5 Han bøygde seg inn og såg linkleda som låg der, men han gjekk ikkje inn i grava.6 Simon Peter følgde etter, og han gjekk inn. Han såg linkleda som låg der,7 og duken som Jesus hadde hatt over hovudet. Den låg ikkje saman med linkleda, men samanrulla på ein stad for seg.8 Då gjekk den andre læresveinen òg inn, han som var komen først fram til grava. Han såg og trudde.9 For endå hadde dei ikkje skjøna det Skrifta seier, at han måtte stå opp frå dei døde.10 Så gjekk læresveinane heim.

Nordsamisk

1 Árrat iđedis sabbaha maŋŋil vahku vuosttaš beaivvi, go ain lei seavdnjat, de bođii Maria Magdalena hávddi lusa ja oinnii ahte geađgi lei váldojuvvon eret hávddi ovddas.2 Son viehkalii muitalit dan Simon Peterii ja dan máhttájeaddjái gean Jesus ráhkistii, ja dajai sudnuide: “Leat dolvon Hearrá eret hávddis, eatge mii dieđe gosa son lea biddjojuvvon.”3 Peter ja dat nubbi máhttájeaddji viehkaleigga dalán hávddi guvlui.
   4 Olbmát viegaiga ovttas, muhto dat nubbi máhttájeaddji viegai johtileappot go Peter ja ollii vuohččan hávddi lusa.5 Son guovllai sisa ja oinnii liinniid das, muhto ii mannan sisa hávdái.6 Simon Peter bođii maŋis, manai sisa hávdái ja geahčadii liinniid mat ledje das.7 Son fuobmái ahte dat liidnebihtá mii lei leamaš Jesusa oaivvi alde, ii lean liinniid guoras, muhto sierra sajis, sierra giesaldahkan.8 De bođii sisa maiddái dat nubbi máhttájeaddji gii vuohččan lei ollen hávddi lusa, ja son oinnii ja oskkui.9 Dássážii soai eaba lean ádden čállaga sáni ahte Jesus galggai čuožžilit jábmiid luhtte.
   10 Máhttájeaddji guovttos vulggiiga hávddi luhtte ruoktot.

1. lesetekst 2 Mos 15,1-3

Bokmål

1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren:
        
          Jeg vil synge for Herren,
          for han er høyt opphøyd;
          hest og rytter kastet han i havet.
          
   2 Herren er min kraft og min styrke,
          han er blitt min frelse.
          Han er min Gud, ham vil jeg prise,
          min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
          
   3 Herren er en kriger,
           Herren er hans navn.
          
   

Nynorsk

1 Då song Moses og israelittane denne songen for Herren:
        
          Eg vil syngja for Herren,
          for han er høgt opphøgd;
          hest og ryttar kasta han i havet.
          
   2 Herren er mi kraft og min styrke,
          han har vorte mi frelse.
          Han er min Gud, han vil eg prisa,
          min fars Gud, han vil eg opphøgja.
          
   3 Herren er ein krigar,
           Herren er hans namn.
          
   

Nordsamisk

1 Dalle Moses ja israellaččat lávlo Hearrái dán máidnunlávlaga:
          Mun lávllun Hearrái,
          son lea stuoris ja allat;
          heasttaid ja olbmáid
          son suhppii merrii.
          
   2 Hearrá lea mu givrodat ja fápmu,
          son gájui mu.
          Son lea mu Ipmil,
          su mun máinnun,
          son lea mu áhči Ipmil,
          su gudnin mun lávllun.
          
   3 Hearrá lea soahteolmmái,
          Hearrá lea su namma.
          
   

2. lesetekst Kol 2,12-15

Bokmål

12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger.14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Nynorsk

12 For i dåpen vart de gravlagde med han; der vart de òg oppreiste med han, ved trua på Guds kraft, han som reiste Kristus opp frå dei døde.13 De var døde på grunn av misgjerningane og det uomskorne kjøtet dykkar. Men han gjorde dykk levande saman med Kristus då han tilgav oss alle våre misgjerningar.14 Skuldbrevet mot oss sletta han, det som var skrive med lovbod; han tok det bort frå oss då han nagla det til krossen.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og viste dei fram til spott og spe då han synte seg som sigerherre over dei på krossen.

Nordsamisk

12 Gásttas dii oktan suinna hávdáduvvuidet ja čuoččáldahttojuvvuidet eallimii, go oskkuidet Ipmilii gii fámuinis čuoččáldahtii Kristusa jábmiid luhtte.13 Dii leiddet jápmán danin go leiddet suddudan ehpetge lean birračuhppojuvvon, muhto Ipmil dagai din eallin oktan Kristusiin. Son attii midjiide buot min suttuid ándagassii,14 sihkui vealgegirjji mii lei min vuostá, oktan lága gáibádusaiguin ja duššadii dan go návlii dan russii.15 Son vearjjohuhtii oaivámuččaid ja válddiid ja bijai daid heahpadii, go son divttii Kristusa vuoitit daid badjel.

For Kristus er oppstått – ja, han er sannelig oppstått.

I følge Johannesevangeliet kapitel 20 var det Maria Magdalena som først kom tilbake til graven, den første dagen i uken. Jeg har alltid tenkt at det måtte være en vakker vårmorgen. Maria hadde fulgt Jesus helt inn i dødens mørke, stått ved korset og sett han bli gravlagt. Da hun kom tilbake i dypeste sorg, så hun at graven var tom. Etter det er verden aldri blitt aldri den samme. Hun løp og fortalte det til Jesus sine nærmeste venner. De løp også til graven og så det Maria hadde sett. Sorgen ble vendt til glede.

Slik ble kirken et levende fellesskap og har vært det inn til denne dag. Troen på den tomme graven har gitt mennesker kraft til å holde ut de største lidelser og trøst i det mørkeste mørke. Det er vitnesbyrdet om den tomme graven som gjør at kirken finnes.

Påskegleden tar ikke fra oss fortvilelsen over egne nederlag og skammen over egen grådighet. Men vi deler troen på tilgivelsen som lar oss rette ryggen, for av kjærlighet gikk Jesus i vårt sted på korset.

Påskegleden tar ikke fra oss sorgen over kjære vi har mistet eller fjerner frykten for vår egen død. Men vi deler troen på at han som stod opp, lever og vil at vi skal leve med han, i dag og alle dager.

Det er det kristne håpet.

Ikke noen kan leve på andre sin tro. I troens fellesskap bærer vi hverandre fremover – mot Guds vakre evighet.

For Kristus er oppstått – ja, han er sannelig oppstått.

Del