Maria budskapsdag

Maria budskapsdag: Prekentekst Luk 1,39-45

Bokmål

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Nynorsk

39 Nokre dagar etter drog Maria av stad og skunda seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 der Sakarja budde. Der gjekk ho inn til Elisabet og helsa på henne.41 Då Elisabet høyrde helsinga frå Maria, sparka barnet i magen hennar. Ho vart fylt av Den heilage ande42 og ropa høgt: «Velsigna er du mellom kvinner, og velsigna er frukta i ditt morsliv.43 Korleis kunne det henda meg at mor til Herren min kjem til meg?44 For då lyden av helsinga di nådde øyret mitt, sparka barnet i magen min av fryd.45 Ja, sæl er ho som trudde, for det Herren har sagt til henne, skal oppfyllast.»

Nordsamisk

39 Moadde beaivvi maŋŋil Márjá vulggii ja doamai várregiliide, muhtun Judea gávpogii.40 Son manai Sakarja vissui ja buorástahtii Elisabeta.41 Go Elisabet gulai Márjjá buorástahttima, de mánná lihkastii su siste ja Bassi Vuoigŋa devddii su.42 Elisabet čuorvvui alla jienain: «Buressivdniduvvon leat don nissoniid gaskkas, ja buressivdniduvvon lea du heakka šaddu.43 Gii ba mun leaččan, ahte Hearrán eadni boahtá mu lusa?44 Dasgo dalle go mun gullen du buorástahttima, de mánná lihkastii ávuin mu siste.45 Ja ávdugas son guhte oskkui, dasgo dat maid Hearrá lea cealkán sutnje, ollašuvvá.»
   
   

1. lesetekst 1 Sam 1,21-28

2. lesetekst Apg 16,12-15

Bokmål

12 Derfra bar det videre til Filippi, en by som ligger i det første distriktet i Makedonia og er romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager.13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet.14 Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa.15 Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: «Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun overtalte oss til det.

Nynorsk

12 Derifrå drog vi til Filippi, ein by som ligg i det første distriktet i Makedonia og er ein romersk koloni. Vi vart verande nokre dagar der i byen.13 På sabbatsdagen gjekk vi utanfor byporten, bort til ei elv der vi meinte det var ein bønestad. Og vi sette oss og tala til dei kvinnene som var komne saman.14 Der var det ei kvinne frå Tyatira som heitte Lydia og handla med purpurtøy. Ho var ei av dei som dyrka Gud. Ho høyrde på oss, og Herren opna hjartet hennar så ho tok til seg det Paulus sa.15 Då ho og heile huslyden hennar var døypte, bad ho oss til seg og sa: «Så sant de held meg for ei kvinne som trur på Herren, så kom heim til meg og bli der.» Og ho overtala oss til det.

Nordsamisk

12 Das jotkkiimet Filippii, mii lea romalaš koloniija ja Makedonia vuosttaš guovllu gávpot. Dan gávpogis oruimet moadde beaivvi.13 Sábbáhin manaimet gávpotpoartta olggobeallái eatnogáddái gos navddiimet leat rohkadallanbáikki. Dasa čohkáneimmet ja sárdnugođiimet daidda nissoniidda geat ledje čoagganan.14 Okta sis geat ledje guldaleamen min, lei Lydia, muhtun nisu Tyatira gávpogis eret. Son vuvddii purpurliinniid ja lei ipmilbalolaš. Hearrá rabai su váimmu, vai son vuostáiválddášii Bávlosa sániid.15 Go son lei gásttašuvvon oktan dáluinis, de bovdii min ja dajai: «Jos anežehpet mu Hearrái osku olmmožin, de bohtet mu guossin.» Ja son sártnuhii min boahtit.
   

Å ha noen å gå sammen med

Maria har en lang vei å gå.

Hun skal gå gjennom mye, som mor til en helt spesiell gutt.

Men det vet hun ikke ennå, Maria.

 

Det hun vet, er at hun er blitt sett av Gud,

at hun har fått et oppdrag av Gud,

at hun bærer et barn i magen.

 

Og hun kjenner at hun trenger å snakke med noen.

En mentor. En veileder.

En som kan gå et stykke sammen med henne i en krevende tid.

En som hun har tillit til.

 

Det er den eldre slektningen Elisabeth som blir redningen hennes i en vanskelig tid. Elisabeth og Sakarja hadde håpet og håpet på å få barn, og hadde til slutt gitt opp håpet.

Men på forunderlig vis var Elisabeth blitt gravid og skulle nå bli mor til døperen Johannes. Det er til henne hun reiser, og de to kvinnene får tre måneder sammen i ei fjellbygd i Juda.

Den ene i starten av sitt svangerskap, den andre i slutten av sitt. Begge hadde erfaring med å være en del av Guds merkelige plan.

 

Selv om Maria hadde den allmektige Gud ved sin side, så trengte hun andre mennesker.

 

Maria kan lære oss en sunn innstilling til noen store oppdrag.

Ta utfordringa!

Men ikke gå alene!

 

Ikke alle har en Elisabeth, men kanskje det er mulig å finne en annen som det går an å få tillit til, en som kan gå sammen med oss et stykke på veien.

En veileder, venn, prest. Eller Nettkirken.

Lykke til på den veien du skal gå!

 

Del