Domssøndag

Domssøndag: Prekentekst Joh 9,39-41

Bokmål

39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»

Nynorsk

39 Då sa Jesus: «Til dom er eg komen til denne verda, så dei som ikkje ser, skal sjå, og dei som ser, skal bli blinde.»40 Nokre av farisearane som stod der, høyrde dette og sa til han: «Kanskje vi òg er blinde?»41 Jesus svara: «Var de blinde, hadde de inga synd. Men no seier de ‘Vi ser!’ Difor blir synda dykkar ståande.»

Nordsamisk

39 Jesus celkkii: “Mun lean boahtán dán máilbmái ollašuhttit duomu, vai čalmmeheamit ožžot oainnu ja dat geat oidnet, čalmmehuvvet.”40 Go muhtun farisealaččat geat čužžo das, gulle dan, de sii jerre sus: “Oaivvildatgo ahte miinai leat čalmmeheamit?”41 Jesus vástidii: “Jos dii livččiidet čalmmeheamit, de dis ii livčče suddu, muhto dii lohkabehtet oaidnit, ja danne din suddu bissu.”

1. lesetekst 5 Mos 30,15-20

Bokmål

15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.16 Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.
   17 Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem,18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå fullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for å innta.
   19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Nynorsk

15 Sjå, i dag har eg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde.16 Gjer du som eg byd deg i dag, så du elskar Herren din Gud og går på hans vegar og held hans bod, forskrifter og dommar, då skal du leva og bli talrik. Herren din Gud skal velsigna deg i det landet du går inn i og legg under deg.
   17 Men om hjartet ditt vender seg bort og du ikkje lyder, men lèt deg riva med og tilbed andre gudar og dyrkar dei,18 då kunngjer eg dykk i dag at de skal gå fullstendig til grunne. De skal ikkje få leva lenge i det landet som du no går over Jordan for å ta.
   19 Himmel og jord tek eg i dag til vitne mot dykk. Eg har lagt fram for deg liv og død, velsigning og forbanning. Vel då livet, så du og etterkomarane dine kan få leva.20 Du skal elska Herren din Gud, lyda hans røyst og halda fast ved han! Då skal du få leva og bu lenge i det landet Herren med eid lova å gje fedrane dine, Abraham, Isak og Jakob.

Nordsamisk

15 Mun lean odne bidjan din válljet eallima dahje jápmima, buori dahje bahá.16 Jos dii dahkabehtet nu go mun dál gohčun din dahkat ja ráhkistehpet Hearrá, Ipmileattet, vádjolehpet su geainnuid ja doallabehtet su báhkkomiid, lágaid ja mearrádusaid, de dii oažžubehtet eallit. Dii eatnánehpet, ja Hearrá, din Ipmil, buressivdnida din dan eatnamis maid lehpet dál mannamin váldit oapmineattet.17 Muhto mun gulahan didjiide odne ahte jos din váibmu jorgala eret Hearrás ehpetge dii doahttal su muhto diktibehtet iežadet fillejuvvot rohkadallat eará ipmiliid ja bálvalit daid,18 de dii duššabehtet. Dii ehpet beasa eallit guhká dan eatnamis maid lehpet dál mannamin váldit oapmineattet Jordana don bealde.19 Mun válddán almmi ja eatnama duođašteaddjin, go dál dajan: Mun lean bidjan din válljet eallima dahje jápmima, buressivdnádusa dahje garuhusa. De válljejehket dalle eallima, vai dii ja din nálli oažžubehtet eallit.20 Ráhkistehket Hearrá, Ipmileattet, gullet su jiena ja lehket sutnje oskkáldasat. Dalle dii oažžubehtet eallit, ja Hearrá diktá din álo ássat dan eatnamis maid son vuordnumiin lohpidii addit din áhčiide Abrahamii, Isakii ja Jakobii.

2. lesetekst 1 Kor 15,22-28

Bokmål

22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
   

Nynorsk

22 For liksom alle døyr på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.23 Men kvar til si tid: Kristus er førstegrøda, deretter følgjer dei som høyrer Kristus til, når han kjem.24 Så kjem enden, når han overgjev kongsmakta til Gud, sin Far, etter at han har utsletta all makt og alt herredøme og alt velde.25 For han skal vera konge til Gud har lagt alle fiendar under hans føter.26 Den siste fienden som blir gjord til inkjes, er døden.27 For alt har han lagt under hans føter. Når det heiter alt, er det klårt at Gud sjølv er unnateken frå dette. For det er Gud som har lagt alt under han.28 Men når alt er han underlagt, skal òg Sonen sjølv gje seg inn under Gud, som har lagt alt under han, og Gud skal vera alt i alle.
   

Nordsamisk

22 Nugo buohkat leat Adama bokte jápmán, nu maiddái buohkat Kristusa bokte dahkkojuvvojit eallin,23 juohkehaš iežas vuorus: Vuosttamužžan Kristus ja dasto, go Kristus boahtá, dat geat gullet sutnje.24 De boahtá loahppa, go son addá riikka Ipmilii, Áhččái, das maŋŋil go lea duššadan buot hearrávuođa, válddi ja fámu.25 Kristus oainnat ráđđe gonagassan dassážii go Ipmil lea vuolidan buot vašálaččaid su julggiid vuollái.26 Vašálaččain maŋimužžan duššaduvvo jápmin,27 danin go Ipmil lea vuolidan buot su julggiid vuollái. Go daddjojuvvo ahte buot lea vuoliduvvon su julggiid vuollái, de lea diehttelas ahte dan olggobeallái báhcá Ipmil guhte lea vuolidan buot Kristusa vuollái.28 Go buot lea biddjojuvvon su vuollái, de dalle son ieš, Bárdni, vuollána dan vuollái gii lea bidjan buot su vuollái, ja nu Ipmil ráđđe ollásit buot.
   

«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv»

Det er Arnulf Øverlands ord. Jesu ord til fariseerne er litt mer kryptiske. Men ikke mer enn at jeg forstår hvis jeg vil, men jeg har ikke så lyst til å høre å innrømme at det også angår meg.

 

For jeg ser også. Jeg ser urett som blir begått. Jeg ser urett jeg gjør selv. Jeg ser urett, og unnskylder meg med: «Ingen kan gjøre alt, det er umulig å forvente». Det er ingen unnskyldning. Det er ingen unnskyldning at det betyr så lite hva «lille jeg» gjør; «Det er ikke mitt bord».

Vi er alle viktige. Vi har alle et ansvar for våre ord, handlinger, og holdninger. Vi er viktige! Jesu ord tar vekk alle unnskyldningene mine. Du og jeg har et ansvar for å ikke tåle urett når vi ser det – enten den rammer oss selv eller andre. Vi skal ikke late som om vi ikke ser – vi er ikke blinde.

De som lider skal slippe å kjempe alene for sin egen rett, de trenger oss på sin side i kampen for frihet, kjærlighet og likeverd.  Vi er skapt til fellesskap, og satt på jorden som Jesu legeme. Så la oss handle i kjærlighet, -gi mennesker mot til tro, håp og engasjement.
For vi er ikke blinde, vi ser, vi vet, og vi kan ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.

Del