Før hanen galer

3. søndag i fastetiden: Prekentekst Luk 22,28-34

Bokmål

28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine.29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg,30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
   31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»33 Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.»34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
   

Nynorsk

28 De er dei som har halde ut hos meg i prøvingane mine.29 Og no overlèt eg riket til dykk, slik som Far min har overlate det til meg:30 De skal eta og drikka ved mitt bord i mitt rike og sitja på troner og dømma dei tolv Israel-stammane.
   31 Simon, Simon! Satan kravde å få sikta dykk som kveite.32 Men eg bad for deg at trua di ikkje måtte svikta. Og når du ein gong vender om, så styrk brørne dine!»33 «Herre», sa Peter, «med deg er eg klar til å gå både i fengsel og i død.»34 Men Jesus svara: «Eg seier deg, Peter: Hanen skal ikkje gala i natt før du tre gonger har nekta at du kjenner meg.»
   

Nordsamisk

28 Dii lehpet dat guđet lehpet bisson oskkáldassan mu luhtte miehtá mu geahččalusaid áiggi.29 Áhččán lea addán munnje fámu ráđđet álbmogis, ja dál mun attán didjiide seammá fámu,30 vai dii mu riikkas beasašeiddet juhkat ja borrat mu beavddis ja čohkkát truvnnuin ja dubmet Israela guoktenuppelot čeardda.
   31 Simmon, Simmon! Sáhtán lea gáibidan beassat seavlut din dego nisojáffuid.32 Muhto mun rohkadallen du ovddas ahte du osku ii beahtáše. Ja go don fas jorgalat, de nanne vieljaidat.»33 Biehtár vástidii: «Hearrá, duinna mun lean gárvvis mannat sihke giddagassii ja jápmimii.»34 Muhto Jesus celkkii: «Mun cealkkán dutnje, Biehtár: Ovdal go vuoncávaris biškkáda dán ija, don leat biehttalan golbmii dovdamis mu.»
   

1. lesetekst Sak 3,1-5

Bokmål

1 Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham.2 Herren sa til Satan: « Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.»3 Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.4 Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.»5 Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der.

Nynorsk

1 Han viste meg øvstepresten Josva, som stod framfor Herrens engel, medan Satan stod på høgre sida hans og førte klagemål mot han.2 Herren sa til Satan: « Herren refsar deg, Satan! Herren, som har valt ut Jerusalem, refsar deg! Sanneleg, denne mannen er ei vedskie raka ut or elden.»3 Josva var kledd i skitne klede der han stod framfor engelen.4 Engelen tok til ords og sa til dei som stod framfor han: «Ta av han dei skitne kleda!» Til Josva sa han: «Sjå, eg tek bort skulda di og kler deg i festklede.»5 Då sa eg: «Set ein rein turban på hovudet hans!» Dei sette den reine turbanen på hovudet hans og tok på han kleda medan Herrens engel stod der.

Nordsamisk

1 De Hearrá divttii mu oaidnit bajimusbáhppa Josua gii čuoččui Hearrá eŋgela ovddas. Sahtan čuoččui Josua olgeš bealde, gearggusin sivahallat su.2 Hearrá eŋgel celkkii Sahtanii: "Hearrá belkos du, Sahtan! Hearrá gii lea válljen Jerusalema, belkos du! Iigo dát olmmái leat ráddi, dolas gáddjojuvvon?"3 Josua čuoččui eŋgela ovddas, duolva biktasat gárvun.4 Eŋgel celkkii bálvaleddjiidasas: "Nullet sus duolva biktasiid!" Josuai son celkkii: "Geahča, mun lean váldán du suddovealggi eret, ja mun gárvvuhan dutnje ávvugárvvuid."5 De son celkkii bálvaleddjiidasas: "Bidjet buhtis turbana su oaivái!" Bálvaleaddjit bidje buhtis turbana Josua oaivái ja gárvvuhedje sutnje ávvugárvvuid, dan botta go Hearrá eŋgel čuoččui das.

2. lesetekst 2 Kor 12,7-10

Bokmål

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Nynorsk

7 Og for at eg ikkje skal gjera meg stor av dei høge openberringane, har eg fått ein torn i kroppen, ein Satans engel som skal slå meg, så eg ikkje skal bli hovmodig.8 Om denne bad eg Herren tre gonger at han måtte vika frå meg.9 Men Herren sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for krafta blir fullenda i veikskap.» Difor vil eg helst vera stolt av veikskapen min, så Kristi kraft kan bu i meg.10 Og difor er eg, for Kristi skuld, glad når eg er veik, når eg blir mishandla, når eg er i naud, i forfølging og i angst. For når eg er veik, då er eg sterk.

Nordsamisk

7 Aman čeavlástallat daiguin alla almmustusaiguin mun lean ožžon seahčagasa oažžásan, Sáhtána eŋgela gii bagada mu aman čeavlugoahtit.8 Golbmii mun ánuhin Hearrás váldit mus dan eret,9 muhto son vástidii: «Mu árbmu lea dutnje doarvái, dasgo mu fápmu ollašuvvá headjuvuođas.» Danne mun hálidan mielastan rábmot headjuvuohtan vai Kristusa fápmu orošii mu siste.10 Kristusa dihtii mun lean duhtavaš go lean headju, go hiddjiduvvon, go áŧestuvvon, go doarrádallojuvvon ja go lean váttis dilis. Dasgo dalle go mun lean headju, de lean gievra.
   

Jeg har ikke alltid vært blant de beste til å ta veiledning fra andre.

En gang lot jeg ting gå så langt at det nesten endret livet mitt for alltid, fordi jeg var så sikker på at jeg visste best selv. Og jo mer folk prøvde å rettlede meg, jo mer herdet ble jeg mot inntrykk utenfra. Det endte i krise.

Jeg kan tenke meg at Peter sleit med å ta inn over seg Jesus sin spådom om at han kom til å svikte. For noen ganger er vi på vei inn i noe vi selv ikke ser hvor vanskelig kommer til å bli. Vi ser ikke at livet vil overvelde oss, og at grunnen vi står på kanskje vil svikte. Troa. Ekteskapet. Selvbildet. Livsplanen.  

Men på vei inn i det Jesus må ha visst ville bli helt overveldende, stolte han på Peter ville reise seg igjen og bli en klippe, klokere enn før. Peter sviktet og fikk en ny sjanse. Min erfaring er at livet ofte er sånn; det går videre, og nye sjanser byr seg. Men for å gripe dem, må vi først å ha gitt slipp på vårt eget svik og tilgitt oss selv. Vi må tro at vi fortjener nye sjanser.

Bibelen er full av historier om at Gud ikke gir oss opp, selv om vi feiler. La oss vise oss selv den samme rausheten.  

Del