Ikke selvvalgt, men utvalgt

1 På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.2 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene.3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»5 Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.6 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
   7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

1 På denne tida, då talet på læresveinar stadig auka, tok dei gresktalande til å klaga på dei hebraisktalande fordi deira eigne enkjer vart sette til sides ved den daglege hjelpetenesta.2 Dei tolv kalla då saman alle læresveinane og sa: «Det er ikkje rett at vi forsømer Guds ord for å gjera teneste ved borda.3 Vel no ut blant dykk, brør, sju menn som har godt ord på seg og er fylte av Ande og visdom. Dei set vi til denne oppgåva.4 Sjølve skal vi halda oss til bøna og tenesta med Ordet.»5 Dette framlegget vart godt motteke av heile forsamlinga. Og dei valde Stefanus, ein mann full av tru og Heilag Ande, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, ein proselytt frå Antiokia.6 Desse førte dei fram for apostlane, som bad og la hendene på dei.
   7 Guds ord breidde seg ut, og talet på læresveinar i Jerusalem auka sterkt. Ein stor flokk av prestane vart òg lydige mot trua.

1 Daid áiggiid, go máhttájeddjiid lohku ain stuorui, de greikkagielat juvddálaččat soaibmagohte hebreagielagiid, danne go sin iežaset leaskkat govssahalle beaivválaš borramušjuogadeamis.2 Dalle apostalat, dat guoktenuppelogis, rávke čoahkkái buot máhttájeddjiid ja dadje: “Ii heive ahte mii biebmojuogadeami dihte heaitit sárdnideames Ipmila sáni.3 Válljejehket dan dihte, vieljažiiddán, iežadet gaskkas čieža olbmá geain lea buorre beaggin ja geaid dievva lea Bassi Vuoigŋa ja viisodat, de mii bidjat sin dán bargui.4 Dalle mii ieža sáhttit bissut rohkadallamis ja sáni bálvaleames.”
   5 Buohkat geat ledje čoahkis, atne dan evttohusa buorrin. Sii válljejedje Stefanusa, olbmá gean dievva lei osku ja Bassi Vuoigŋa, ja vel Filipa, Prokorosa, Nikanora, Timona, Parmenasa ja Nikolaosa, antiokialačča gii lei jorgalan juvddálaš oskui.6 Sii buktojuvvojedje apostaliid ovdii, ja apostalat rohkadalle ja bidje gieđaid sin ala.
   7 Ipmila sátni ovdánii. Máhttájeddjiid lohku lassánii Jerusalemis sakka, ja maiddái ollu báhpat šadde oskui gulolažžan.

13 Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld.14 Da svigerfaren så alt det han hadde å gjøre for dem, sa han: «Hva er det du påtar deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?»15 Moses svarte svigerfaren: «Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd.16 Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.»
   17 Da sa svigerfaren til ham: «Det er ikke bra, det du gjør.18 Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene.19 Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham.20 Du skal forklare dem forskriftene og lovene og gjøre dem kjent med den veien de skal gå, og de gjerningene de skal gjøre!21 Men du skal se deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning. Du skal sette dem til å være førere over tusen, hundre, femti og ti.22 De skal skifte rett blant folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg.23 Hvis du gjør slik og dette er Guds vilje, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred.»
   24 Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han sa.

13 Dagen etter sat Moses og skifte rett blant folket. Dei stod omkring han frå morgon til kveld.14 Då svigerfar hans såg alt det han hadde å gjera for dei, sa han: «Kva er det du tek på deg for folket? Kvifor sit du åleine og dømmer medan heile folket står oppover deg frå morgon til kveld?»15 Moses svara svigerfar sin: «Folket kjem til meg for å spørja Gud om råd.16 Når dei har sak, kjem dei til meg, og eg skifter rett mellom dei. Eg gjer dei kjende med Guds forskrifter og lover.»
   17 Då sa svigerfar hans: «Det er ikkje bra det du gjer.18 Du kjem til å slita ut både deg sjølv og folket som er hos deg. Dette er altfor tungt for deg, du kan ikkje gjera det åleine.19 Høyr no på meg! Eg vil gje deg eit råd, og Gud skal vera med deg. Du skal stiga fram for Gud på vegner av folket og leggja sakene deira fram for han.20 Du skal forklara dei forskriftene og lovene og gjera dei kjende med den vegen dei skal gå, og dei gjerningane dei skal gjera!21 Men du skal sjå deg ut dugande menn av heile folket, menn som fryktar Gud, er pålitelege og som hatar urett vinning. Du skal setja dei til å vera førarar for tusen, hundre, femti og ti.22 Dei skal skifta rett blant folket til kvar tid. Kvar stor sak skal dei koma til deg med, men i kvar lita sak skal dei dømma sjølve. Slik skal du letta børa for deg sjølv og la dei bera henne saman med deg.23 Gjer du det slik og dette er Guds vilje, kan du halda ut, og då kan alt folket her dra heim i fred.»
   24 Moses høyrde på svigerfar sin og gjorde alt det han sa.

13 Maŋit beaivvi Moses čohkánii dubmet álbmoga, ja olbmot čužžo Mosesa birra iđedis eahkedii.14 Go Mosesa vuohppa oinnii man ollu Moses šattai bargat álbmoga dihte, de son dajai: “Fertetgo don bargat dán buot álbmoga dihte? Manne don čohkkát dás okto ja oppa álbmot čuožžu du birra iđedis eahkedii?”15 Moses vástidii vuohppasis: “Álbmot boahtá mu lusa jearrat neavvagiid Ipmilis.16 Go sis lea riidoášši, de sii bohtet mu lusa, ja mun čoavddán sin ášši ja almmuhan sidjiide Ipmila báhkkomiid ja lágaid.”17 De vuohppa dajai Mosesii: “Diet ii leat buorre.18 Don váibadat iežat ja olbmuid geat leat du birra. Dát bargu lea beare lossat dutnje, itge don veaje doaimmahit dan okto.19 Guldal dal neavvaga maid mun attán dutnje, de Ipmil lea duinna. Leage don ieš álbmoga ovddasteaddji Ipmila ovddas ja buvtte sin áššiid su ovdii.20 Čilge álbmogii dárkilit báhkkomiid ja lágaid ja oahpat sidjiide dan geainnu maid sii galget vádjolit ja buot maid sii galget dahkat.21 Muhto don galggat válljet álbmoga gaskkas dohkálaš olbmáid geat ballet Ipmilis, luohtehahtti ja vuoigatlaš olbmáid, ja bidjat sin álbmogii duháha, čuohtása, vihttalohkása ja lohkása oaivámužžan.22 Sii sáhttet dán rájes čoavdit álbmoga áššiid. Dušše deaŧalaš áššiid sii galget buktit du ovdii, muhto buot uhcit áššiid sii ožžot čoavdit ieža. Nu du iežat noađđi geahppána, go don divttát sin guoddit dan ovttas duinna.23 Jos dagat ná ja jos maiddái Ipmil gohčču du dahkat dáinna lágiin, de don ceavzzát, ja dát olbmot mannet ruoktot duhtavažžan.”24 Moses gulai vuohpas neavvaga ja dagai nugo son lei dadjan.

13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

13 Ingen har større kjærleik enn den som gjev livet sitt for venene sine.14 De er venene mine så sant de gjer det eg byd dykk.15 Eg kallar dykk ikkje tenarar lenger, for tenaren veit ikkje kva herren hans gjer. Eg kallar dykk vener, for eg har fortalt dykk alt eg har høyrt av Far min.16 De har ikkje valt ut meg, men eg har valt ut dykk og sett dykk til å gå ut og bera frukt, ei frukt som varer. Då skal Far gje dykk alt de bed om i mitt namn.17 Dette er det eg byd dykk: De skal elska kvarandre!

13 Ii ovttasge leat stuorit ráhkisvuohta go sus gii addá heakkas ustibiiddis ovddas.14 Dii lehpet mu ustibat, jos dahkabehtet dan maid mun gohčun.15 In mun šat gohčot din bálvaleaddjin, danne go bálvaleaddji ii dieđe maid su isit áigu. Mun gohčodan din ustibin, munhan lean muitalan didjiide buot maid lean gullan Áhčistan.16 Ehpet dii válljen mu, muhto mun válljejin din ja vuolggahin din šaddadit šaddosiid, dakkár šaddosiid mat bissot. Go nu dahkabehtet, de Áhčči addá didjiide buot maid átnubehtet sus mu nammii.17 Ná mun gohčun din: Ráhkistehket guhtet guimmiideattet.