Når katastrofen rammer

Sjømannskirkens lange tradisjon for sjelesorg og krisehåndtering ble fra slutten av 1980-årene profesjonalisert, satt i system og videreutviklet til en omfattende beredskapsordning. Da jordskjelvet og den påfølgende tsunamien rammet Sør-Asia 2. juledag 2004, ble Sjømannskirkens beredskap satt på en enorm prøve.

Allerede samme kveld som katastrofen hadde inntruffet fikk Sjømannskirken forespørsel av den norske ambassaden i Thailand om å komme til Phuket, der rundt 3000 nordmenn var på juleferie. Tidlig om morgenen dagen etter ankom sjømannsprest Hilde Sirnes fra sjømannskirken i Bangkok, etterfulgt av ambulerende sjømannsprest Stein Vangen som fløy inn fra Bali. Ettersom omfanget av hendelsen ble tydeligere, ble sjømannskirkens stab av både ansatte og frivillige forsterket i dagene som fulgte. Det ble en hard tørn for de involverte. Til sammen gikk over 220 000 menneskeliv tapt, i det som regnes som en av verdens største naturkatastrofer i nyere tid – og 84 av de omkomne var nordmenn.

Sammen med den norske ambassaden og Europeiske forsikring fikk Sjømannskirken dagen etter hendelsen opprettet et pårørendesenter på Phuket International Hospital. Ved pårørendesenteret var det et voldsomt trykk de første dagene, av desperate personer som lette etter savnende og av etterlatte som sørget over sine døde. Sjømannskirkens hovedoppgave var å bidra med omsorg og sorgarbeid. Mellom annet ble de daglige minnestundene på plenen utenfor pårørendesenteret viktige for mange, der kunne en tenne lys for håp eller til minne. Sjømannskirkens stab arbeidet samtidig aktivt med å nå ut til flest mulig skadede og pårørende nordmenn i området, og bistod også med praktiske oppgaver som å assistere ambassaden med registreringsarbeid og ved å gå rundt å lete etter savnede nordmenn blant døde kropper.

Sjømannskirkens hjelpearbeid i sammenheng med katastrofen fikk i alt både en omfattende og langvarig karakter. I tillegg til den lokale innsatsen i ukene som fulgte, var sjømannskirkene i en rekke land i beredskap for å bistå de rammede under turen hjem til Norge. Organisasjonen var også en del av hjelpeapparatet for de hjemkomne som trengte videre oppfølging i etterkant. Knappe tre uker etter tragedien ble det åpnet egen sjømannskirke i Phuket, som stod åpen i ett år.

I alt var mer enn 40 medarbeidere fra Sjømannskirken direkte involvert i det som i ettertid har blitt omtalt som organisasjonens største mobilisering siden andre verdenskrig.

Del