Vilje til oppbrudd?

Siden oppstarten over hundre år tidligere hadde Sjømannskirken vist seg som en tilpasningsdyktig organisasjon. Stadige etableringer og nedleggelser av sjømannskirker ble foretatt, etter hvor sjøfolkene til enhver tid var å finne i verden. Men i 1975, i Sjømannskirkens eget blad, Bud & Hilsen, ble følgende spørsmål stilt: «Er Sjømannsmisjonen akterutseilt?». Undringen var berettiget, for skipsfartskrisen hadde utløst behovet for en omfattende omstrukturering av organisasjonen. Det ble et spørsmål om marginalisering eller videre eksistens. Løsningen lå i nye brukergrupper.

Den store tilbakegangen av norske sjøfolk i utenriksfarten i 1970-årene sammenfalt med en økning av andre grupper nordmenn i utlandet, som turister, studenter, trailersjåfører og andre næringsdrivende. Sjømannskirkene fikk stadig flere henvendelser fra nye og voksende grupper med nordmenn i utlandet som ønsket kontakt. I et historisk perspektiv hadde dørene på sjømannskirkene alltid stått åpne for alle nordmenn i utlendighet, men relasjon ble nå en annen. Mens fastboende nordmenn i tidligere tider først og fremst hadde fungerte som trofaste støttespillere i arbeidet for sjøfolkene, ble sjømannskirkenes tjenester og arrangementer nå i økende grad tilpasset de norske fastboende gruppenes behov og ønsker.

I 1975 ble denne utviklingen tatt opp til prinsipiell diskusjon i Sjømannskirkens representantskap. Det viste seg imidlertid at selv om de ulike sjømannskirkene i handling orienterte seg mot nye grupper nordmenn i utlandet, så var organisasjonen på det formelle plan ennå ikke klar til å ta steget fullt ut. Representantskapets konklusjon var at sjømennene fremdeles skulle defineres som Sjømannskirkens primære målgruppe. En vedkjente seg ansvaret for arbeid blant andre grupper nordmenn i utlandet, så lenge det ikke gikk utover organisasjonens hovedformål.

Kort tid etter henvendte imidlertid Bispemøtet i Den norske kirke seg til Sjømannskirken med forespørsel om organisasjonen kunne ta på seg det folkekirkelige ansvaret for betjening av nordmenn i utlandet. Den prinsipielle debatten om endring i Sjømannskirkens grunnregel ble derfor tatt opp igjen på organisasjonens generalforsamling i juni 1976, der det ble fattet et enstemmig vedtak som åpnet opp for en likestilling mellom sjøfolk og andre grupper nordmenn i utlandet som målgrupper for Sjømannskirkens arbeid.

Del