Sjømannskirkens gullalder
Tiden etter andre verdenskrig har blitt betegnet som en gullalder både for norsk skipsfart og for Sjømannskirken. Det var en sterk og livskraftig organisasjon – både i popularitet, i utstrekning og i aktivitet – som feiret 100-år i 1964. I toppåret 1966 var Sjømannskirkens virksomhet på sitt største – med kirker i 35 havnebyer fordelt på 23 land.
Perioden fra slutten av andre verdenskrig og frem til midten av 1960-årene ble den til da største ekspansjonsperioden i Sjømannskirkens historie. Ekspansjonen hadde en direkte sammenheng med utviklingen i norsk skipsfart i samme periode. Den norske handelsflåten ble raskt bygget opp igjen etter andre verdenskrig , og allerede i midten av 1950-årene var den større enn før krigen både når det gjald antall skip og tonnasje. I slutten av 1960-årene stod handelsflåten for ca. en tredjedel av Norges eksportinntekter. Spesielt førte et voksende behov for olje på verdensbasis til at den norske tankfarten vokste betydelig i denne perioden, og i 1960 stod den for over halvparten av den samlede tonnasjen. Sjøfolkene var en stor yrkesgruppe i etterkrigstiden, og på det meste var opp mot 60 000 arbeidere fra inn og utland sysselsatt i norsk utenriksfart.
