Beretning Leith-kirken i bryllupsskrud

 I 1946, like etter andre verdenskrig giftet den norske marinegasten Bjarne Kjørstad seg med sin skotske kjæreste, Wilma, i sjømannskirken i Leith. Paret slo seg ned i Skottland, og Bjarne jobbet en tid som vaktmester på sjømannskirken. På ekteparets syvende bryllupsdag, i 1953, var Bjarne til sjøs, som stuert på tankbåten «Kipawa», og flere verdenshav unna sin kjære kone i Skottland. For å minnes dagen sendte han blomster til både konen og sjømannskirken.

Det hadde seg slik at det skulle være et annet sjømannsbryllup i kirken den søndagen. En norsk andrestyrmann hadde ordnet det slik at hans forlovede og hele brudefølget reiste over fra Norge for vielse i Leith den korte tiden han var i havn. Det hele ble en begivenhet både for de fastboende som møtte opp og for brudefølget, som også hadde bestilt blomster til seremonien.

Det ble bryllupsfest og blomsterfest. Aldri har jeg sett så mange blomster i Leith-kirken – gladiolus og iris og flere til på alteret, det var Kjørstads minneblomster, nelliker fra dagens brud ved prekestolen, blomster foran knefallet, ved døpefonten, ved inngangsdøren.

Slik skildret sjømannsprest Arne Kaare Torgersen blomsterpryden i kirken den dagen. Fotograferingen ute på gaten etter vielsen ble en stor begivenhet. De som bodde i North Junction street bøyde seg ut av vinduene og så og så – bryllup på en søndag var en sjeldenhet i Skottland. Etterpå ble blomstene flyttet inn på leseværelset, der det ble kaffefest og blomsterfest og bryllupsfest, selv om brudeparet og brudefølget hadde fortsatt feiringen et annet sted.

Bud & Hilsen nr. 15/1953

Foto: Sjømannskirken