Teksten har stått på trykk i HJEM nr. 2 2019
Tekst og foto: Solrun Dregelid

– Kom, vi skal denne veien!
Letizia Kahl (15) kikker ned i kartleseren på mobilen mens hun vinker på tre jevnaldrende jenter.

15-åringen har ansvar for å føre de andre jentene gjennom storbyen London til destinasjonen Tower Bridge.

– Jeg er ikke spesielt god til å finne frem, men jeg tenker at så lenge alle er informert klarer vi det sammen. Jeg vil være en leder som sier at slik gjør vi det, men også være åpen for innspill, sier Kahl som vanligvis bor i Berlin.

Kahl tar en kort tenkepause, ser ut i luften et øyeblikk, før hun tar i bruk ny kunnskap hun høstet om formiddagen.

– Jeg vil være en kombinasjon av en støttende og styrende leder, sier hun før en rød dobbeldekker stopper og de fire jentene går på. Bussen kjører ikke mot Tower Bridge.

UNGDOMMER ER FREMTIDEN. Sammen med ni andre ungdommer fra Belgia, Danmark, Sveits, Frankrike og Tyskland er Kahl på en MILK-leir i London. MILK står for minilederkurs, hvor ungdom lærer hvordan de leder andre. Leiren er for dem som er konfirmert i Sjømannskirken, og som ønsker å fortsatt engasjere seg i menigheten.

Både trosopplæring og sosiale aktiviteter er en del av leiren, sammen med praktisk ledertrening. Da bytter ungdommene på å lede hverandre til definerte mål i London. Neste gang er det på ekte. Da skal de lede grupper av konfirmanter gjennom storbyen. Men MILK har flere hensikter enn å utdanne gode guider.

– Ungdommer er fremtiden, både i kirken og i samfunnet. MILK er ikke bare utviklende for dem selv, det er også den beste måten å få dem til å være engasjert i menigheten. Ved å gi dem ansvar, tar de eierskap til kirken og sjansen er mindre for at vi mister dem etter konfirmasjonstiden, sier Hanne Frostlid.

Sjømannspresten fra København har tidligere på dagen undervist ungdommene i ledelse. Hun var også med å starte opp MILK-leir i USA da hun jobbet i Miami som sjømannsprest. Akkurat nå er hun et stille vedheng til gruppen som prøver å
finne Tower Bridge – en trygg voksen dersom ungdommene skulle gå seg helt vill i storbyen.

– Nå skal vi av! Broen er der borte, sier Kahl og peker mot en bro som krysser Themsen i det fjerne.

LIKER Å GJØRE NOE. Mens ungdommene går i raskt tempo mot målet forklarer 15-åringen hvorfor hun er på ungdomsledersamlingen.

– Jeg kjeder meg og blir fort utålmodig når jeg bare sitter og hører på i kirken. Når jeg får gjøre noe selv, holder jeg ut lenger. Jeg gleder meg til å bruke det jeg lærer her på barnesamlinger i Berlin. I tillegg er det selvfølgelig kjempegøy å se igjen gamle venner fra København, sier Kahl og ser på Juliane Steinsrud (14) som spaserer ved siden av henne. De to ble kjent da Kahl tidligere bodde i København med familien, før de flyttet til Berlin for ett år siden.

– Jeg kaller meg bare mini-Hanne jeg, sier Steinsrud og ler.

– Nei da, helt seriøst, jeg har lyst til å bli en sånn leder som deg, Hanne. En leder som klarer å si tydelig ifra uten å bli sjefete, sier hun mens hun snur seg mot sjømannspresten som med vilje går noen skritt bak
jentene.

FÅR NYE VENNER. De to har blitt godt kjent. Lillebroren på to år og moren er all familie Juliane har i Danmark, og de feirer både jul og 17. mai i Sjømannskirken.

– Sjømannskirken er som en ekstra familie for oss. Det er et trygt og godt sted å være. Nå gleder jeg meg til å lede samlingene hvor lillebror er med, sier hun og viser de andre et bilde på mobilen av en liten kar med bustete hår og lubne hender.

Frostlid kommer bort og minner dem vennlig på at de snart har holdt på i en time uten å komme til målet. Jentene står nå ved en bro – London Bridge. Tower Bridge
kan skimtes rundt en kilometer unna. Pytt pytt, det er bare en kort spasertur konkluderer de og tar beina fatt mens de skravler og tar selfier på veien.

– Det er utrolig kjekt å bli kjent med nye mennesker som bor overalt i verden. Dette blir nesten som en ny konfirmantleir, bare at vi er færre og blir bedre kjent. På konfirmantleiren syntes jeg det var litt vanskelig å bli kjent med folk fordi vi var så mange, så som leder vil jeg ta tak i det, sier Gina Bjørgo (17) som bor i Frankrike på grensen til Sveits.

TENKER UTENFOR BOKSEN. Frostlid peker på at i likhet med Bjørgo, har unge ofte gode innspill til hvordan man kan gjøre Sjømannskirken til et enda bedre sted å være for andre barn og unge.

– De er en kjempestor ressurs fordi de klarer å tenke utenfor boksen og kan komme med mye nytt påfyll. De er dessuten også veldig gode forbilder for andre barn og unge som oppsøker menigheten. MILK er bare starten. Kanskje vi nå burde få på plass en lederleir for viderekommende? Mulighetene for ungdomsgruppen er uendelige, sier hun, mens de endelig kan stoppe opp ved målet – Tower Bridge.

Vil du lære mer om Sjømannskirkens arbeid med barn og unge? Les mer her.