Denne reportasjen er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEMnr. 1 2018

Tekst: Marte Kvam Eide
Bilder: Carsten Lauritzen

Tenerife: «Solsikker ferie og spennende opplevelser» står det med store bokstaver i turistbrosjyrene. De lokker med «den vakreste og mest frodige av Kanari øyene» og muligheter til alt fra jeep-safari og vulkanbesøk kombinert med flotte strender, bading og god mat.

Slik ble ikke ferien for ekteparet som Sjømannskirkens diakonale medarbeider, Aase Løsnesløkken (57), skal besøke denne solfylte formiddagen.
– Vi hadde ikke rukket å sjekke inn på hotellet engang før jeg falt, forteller den eldre kvinnen som er blitt sengeliggende.

Det norske paret hadde sett for seg avslappende dager i solen, med god mat og gode opplevelser. Nå må hun og mannen avslutte ferien og reise hjem.

– Mitt bidrag er å gi hjelp, omsorg og støtte til de som ønsker det, den tiden de er her, sier Løsnesløkken.

I høysesongen møter hun opptil ti nordmenn ukentlig som bare får oppleve varmen fra solen gjennom sykehusgardinene.

TRYGGHETSFAKTOR

Rundt 100 000 nordmenn flyr årlig sørover til Tenerife når vinteren er på sitt kaldeste i Norge. Det er også den travleste tiden for sjømannskirken på øya. Men ikke alle ferieopphold blir som planlagt. Solkrem, paraplydrinker og golf blir i stedet erstattet av sykehusinnleggelse, bekymringer og forsikringspapirer.

– Jeg treffer stort sett pasienter på kortvarige innleggelser som skal hjem til Norge og få videre behandling der, sier Løsnesløkken.

– Det er nok flest pensjonister som velger Los Cristianos for avslappende dager i en behagelig temperatur. Her er det godt tilrettelagt for de som sitter i rullestol og for de som sliter med muskelplager. I tillegg hører vi ofte at nordmenn velger denne byen fordi det er en sjømannskirke her. Vi blir en trygghetsfaktor, både for de som reiser og for pårørende hjemme.

Sammen med sin mann, sjømannsprest Åge Løsnesløkken, har hun jobbet i sjømannskirken på sørkysten av ferieøya siden høsten 2015. Med bakgrunn som akuttsykepleier, bistår hun også med faglig informasjon til nordmenn som må tilbringe Tenerifeoppholdet i en sykeseng.

FERIEN ENDTE BRÅTT

– Det kan være skremmende å havne på sykehus i utlandet. Vi nordmenn liker å vite hva som skjer med oss, og kan bli utrygge og redde når vi
ikke kan språket eller kjenner til kulturen, sier hun og forteller om en klassisk problemstilling:

– Spansk helsevesen informerer deg ikke på samme måte som i Norge. Sykepleierne kommer, setter medisinen på bordet og går igjen. Det er legen som har ansvaret for å gjøre deg frisk, og som pasient skal du gjøre som du får beskjed om. Da kan det være godt å ha en å snakke norsk med, og mange gir uttrykk for det når jeg kommer på besøk.

Hver uke tar Løsnesløkken turen til Hospiten, det lokale sykehuset like utenfor byen. Dit tar hun alltid med seg visittkort, lesestoff og en liten medisinsk ordbok på norsk og spansk, laget i samarbeid med Europeiske reiseforsikring. Små ting som kan gjøre en stor forskjell for de som er innlagt.

De nakne og hvite sykehuskorridorene viser vei til dagens første besøk. Løsnesløkken banker forsiktig på døren til det eldre ekteparet som fikk ferien ødelagt før den hadde begynt.

– Vi skulle egentlig være her i to uker, men nå må vi hjem med flyet allerede i morgen, sier mannen og holder om sin kones hånd.

Hun falt og skadet seg med det resultat at hun må hjem til Norge og opereres. Løsnesløkken spør om billettene hjemover er ordnet. Det er de.
– Heldigvis har vi reiseforsikring og får dekket returreisen.

STORE KONSEKVENSER

Ifølge Aase Løsnesløkken handler samtalene på sykehuset ofte om praktiske ting: Hva gjør vi nå? Har vi reiseforsikring? Hvordan kommer vi oss hjem?
– Det er forbløffende mange som ikke tenker på hvilke store konsekvenser det kan få å reise til utlandet uten forsikring, og hvilken belastning det kan være både for en selv og familien.

Skulle man trenge sykehusbehandling og hjemtransport med ambulansefly, kan utgiftene bli svært høye. Hun er ikke i tvil om at et opphold i sol og varme kan være en god helseinvestering for de fleste, men at spesielt eldre bør være klar over den fysiske belastningen det er å reise så langt sørover.

– Flyreisen er lang og mange blir dehydrerte underveis. Hvis man i tillegg går på medisiner er det lett å bli dårlig og svimmel her.

Løsnesløkken forteller om en sprek dame i 50-årene som falt på fjelltur og brakk benet.

– På sykehuset ville kvinnen bare fortest mulig tilbake til hotellet, naturligvis. Da måtte jeg forklare henne alvoret i situasjonen og hva komplikasjonene ville være om hun falt igjen uten at noen kunne hjelpe henne opp fra gulvet. Det endte med at hun ga meg nøklene til hotellrommet sitt slik at jeg kunne hente tingene hun trengte mens hun var innlagt.

Etter en operasjon ble kvinnen fløyet hjem til Norge.
– Året etter besøkte hun oss i Sjømannskirken i Los Cristianos og takket meg fordi jeg hadde tatt kontroll over situasjonen og vært så streng. For henne handlet det om å oppleve tap av kontroll, forteller Løsnesløkken.

I BEREDSKAP

På vei til neste pasient, forbi leger i flagrende hvite frakker, forteller hun at sjømannskirken også trår hjelpende til utenfor sykehusets murvegger.

– Vi har et tett samarbeid med charter- og reiseselskapene, og hvert år har vi et felles beredskapsmøte. Noen ganger blir vi tilkalt når turister blir skadet eller dør, andre ganger kan det være reiselederne selv som har opplevd dramatiske situasjoner, og som har behov for en debrief, sier hun og stopper ved pasientrommet der nordmannen som har bedt om besøk ligger. Døren står på gløtt.

– Hei, jeg kommer fra Sjømannskirken. Hvordan går det med deg?

– Jeg har smerter i brystet, svarer mannen.

– Er du på Tenerife alene?

Han nikker og spør hva slags medisiner han har fått. Løsnesløkken tar opp glasset med medisiner som står på bordet ved siden av sykesengen. Hun forklarer mannen hva de skal hjelpe mot og mulige bivirkninger som kan oppstå. Han nikker takknemlig. Aase Løsnesløkken gir ham to av tablettene og legger igjen visittkortet sitt. Hun kjenner sin «besøkelsestid».

– Ikke alle har behov for de lange samtalene. For noen er det nok å vite at Sjømannskirken vet om dem, mens andre gjerne vil ha både hjelp, lesestoff og en prat. Da er det godt å vite at jeg kan ta meg tid til det!