Denne reportasjen er hentet fra HJEM nr. 4 2018.
Tekst: Solrun Dregelid/Foto: Morten Opedal

I et stille grønt nabolag på Ekeberg i Oslo, hvor epletrærne bugner av moden frukt, hvor barna sykler i gaten og hvor alle kjenner alle. Der bor familien Husby. Eller riktigere sagt, der bodde familien Husby. Nå har de flyttet til Los Angeles, hvor Vegard og Mari har begynt sin nye tilværelse som sjømannsprest og diakonal medarbeider i Sjømannskirken på vestkysten av USA.

HJEM møtte familien på sju blant pappkasser, kofferter og kosebamser siste dagen før avreise.

– Jeg må innrømme at jeg av og til tenker, hva er det vi gjør egentlig? Barna løper frem og tilbake mellom oss og fettere og kusiner i nabohuset. Jeg har alle mine fire søsken innen 20 minutters avstand. Det er en sorgprosess, men jeg tror likevel valget er riktig, sier Mari (38), mens mannen Vegard (37) nikker bekreftende ved siden av henne.

Skal du flytte utenlands med barn? Les fem råd om hvordan overgangen kan bli best mulig for barna.

SAMMEN I TJENESTEN
Uavhengig av hverandre hadde de i februar lest Sjømannskirkens stillingsutlysninger. Da Vegard kom hjem fra jobben som prest i Storsalen, og Mari fra sitt arbeid med barn og unge i Normisjon, sa de nesten i munnen på hverandre: «Har du sett stillingene
i Sjømannskirken?»

– Timingen var perfekt, sier Vegard entusiastisk. Noen måneder tidligere hadde ekteparet diskutert at de ønsket en endring. Selv om begge stortrivdes i jobbene sine, som de hadde hatt i over ti år, kjente de seg klare for nye utfordringer.

– Det var noe som modnet seg frem. Vi ba mye i tiden da vi skulle ta valget, og opplevde at det vokste frem en fred i oss for å bryte opp for en periode. Vi er veldig komfortable og trygge her i Oslo, men det er kanskje nettopp derfor vi trenger en endring. Vi liker begge det litt spontane og uforutsigbare, og har lenge hatt en drøm om å bo i utlandet som familie, sier Vegard.

Tidligere har de hver for seg bodd i både USA og Afrika, og under Vegards første pappapermisjon fikk de seg også et tremåneders opphold i Los Angeles. Sjømannskirken i bydelen San Pedro føltes helt riktig.

– Vi kjente det begge i magen at dette var noe for oss da vi så utlysningen, sier Mari mens Vegard fortsetter.

– Ja, Sjømannskirken har en unik rolle i å møte mennesker der de er, geografisk, sosialt og åndelig. Vi så på det som fantastisk mulighet til å snakke om Jesus, til veldig mange ulike mennesker, på et helt annet sted i verden. I tillegg syntes vi det er positivt å stå i tjeneste sammen, sier han og ser på Mari – hans livsledsager siden de ble sammen på gymnaset for snart 20 år siden.

Begge ser frem til å kunne bruke av tidligere jobberfaringer i den nye kirken. Vegard tror for eksempel det kan være nyttig å se på det frivillige arbeidet, og hvilke oppgaver man tilbyr unge å ta del i. I Storsalen, hvor menigheten er ung sammenlignet med den i Sjømannskirken, er det i praksis de frivillige som driver kirken, ifølge Vegard.

Mari ser for seg å kunne tilby både dans og kor for de unge norske i Los Angeles-området, noe hun også har lang erfaring med fra Oslo. De er imidlertid klare på at kirken ikke bare blir for de unge, eller for barnefamilier som de selv.

– Vi håper og ønsker å være en sjømannskirke for alle. Jeg tror det er fantastisk for de eldre å bli kjent med barn, og det er også utrolig fint for barn å bli kjent med eldre, sier Mari.

VILLE IKKE FLYTTE
Med glitterhjertegenser og hestehale, kommer Simone (9) løpende ned trappen fra rommet sitt og bort til foreldrene. Hun er nest eldst i
søskenflokken på fem i alderen ett til elleve år.

– Kan jeg dra til Oda?
Siste dagen på Ekeberg ønsker hun tilbringe med sine bestevenninner – Oda, Miriam og Signe.

– Vi leker sammen hele tiden. Aller best liker vi å leke familie. Miriam liker best å være storesøster, mens jeg liker egentlig å være litt av hvert.

– Hva tenkte du da mamma og pappa sa dere skulle flytte?

– Jeg hadde ikke lyst å reise fra venninnene mine, og i sommer da jeg tenkte på det begynte jeg å gråte. Nå føles det litt gøy. Det er jo badeland der, og så er det varmt, men det blir litt rart å prate engelsk, sier Simone og smiler før hun løper ut ytterdøren, mot
Odas hus.

Det var i påsken at Mari og Vegard sa til de tre eldste barna, Leah (11), Simone (9) og Noel (6) at de skulle ha familieråd.

– De trodde først vi skulle fortelle at Mari var gravid igjen, så jeg tror faktisk de ble litt lettet da de fikk en helt annen beskjed, ler Vegard.

VIL SKAPE NYE BÅND

I den forlengede frokosten på påskefjellet fortalte ekteparet at de hadde fått en spennende mulighet som familie i utlandet. De ba om barnas synspunkter, men gjorde det samtidig klart at det var de som ville ta den endelige avgjørelsen.

– De tok det litt forskjellig, men jeg tror det var en god hjelp at eldstemann var positiv fra første stund, sier Vegard.

Leah (11), som sitter ved kjøkkenbenken og spiller på mobilen sammen med venninnen Ane Ask (11), synes det blir både trist og gøy å flytte til USA.

– Da mamma og pappa fortalte det, sa jeg at jeg hadde lyst fordi det hørtes litt gøy ut å lære engelsk og bo et annet sted. Jeg tror også skolen kan bli litt annerledes og spennende, sier hun.

Ane kikker opp fra mobilen og bort på bestevenninnen.

– Jeg begynte å gråte da jeg fikk vite det, men mamma og pappa har sagt vi kan komme på besøk. Det gleder jeg meg til, sier hun.

Noel (6) dukker opp for å ta seg et glass melk fra kjøleskapet. Litt energi trengs før han skal leke med fetter og bestevenn Elias i nabohuset.

– Det blir litt dumt å reise fra vennene mine. Vi pleier å spille fotball sammen.

– Er det noe du gleder deg til?

– Ja, til å bade! Jeg lærte å svømme i sommer og de har basseng i sjømannskirken!

FORBEREDT PÅ TØFFE TAK
Ekteparet ser på flyttingen som noe positivt for hele familien. De håper og tror opplevelsen vil styrke samholdet dem imellom.

– Når vi kommer til et nytt sted hvor vi må oppdage og finne ut av ting sammen, tror jeg vi som kjernefamilie vil bli avhengig av hverandre på en helt annen måte. Jeg tror det vil skape bånd mellom foreldre og barn og mellom søsken som er en gave vi vil få mye glede av, sier Vegard.

– Samtidig kjenner jeg det litt her, sier Mari og legger hånden på hjertet.

Hun forteller at barna har veldig sterke vennskap og aktiviteter som betyr mye for dem. De trives også godt både på skolen og i barnehagen.

– Vi spør oss ofte hvordan de vil få det, sier Mari.

– Ja, vi er selvsagt forberedt på at det vil bli noen tøffe tak. Med fem barn vil vi sannsynligvis alltid oppleve at ett eller flere av barna vil trenge litt ekstra hjelp og støtte, men samtidig tenker jeg at det er noe fint med det også. At vi som familie kan være der for hverandre i disse stundene.

En stor flyttebil har kjørt inn i oppkjørselen, og Mari og Vegard Husby må fortsette med pakkingen.

Nå er det dags for at sparkesykler, familiebilder, ski, klær, sko, dukker og dukkevogn skal forlate den trygge eneboligen på Ekeberg. Nye opplevelser venter – på andre siden av jordkloden.

Les mer om Sjømannskirken i Los Angeles/San Pedro her.