SØMANDSKIRKEN I YOKOHAMA   Den danske sjømannskirken i Yokohama ble bygd i 1863 og var «et praktisk og koselig kirkehjem». Den lå sentralt til, og det var bare noen minutters spasertur fra nærmeste havn. Men også fra de mer fjerntliggende anløpsstedene fant sjøfolkene lett veien til den danske sjømannskirken, som i en periode hadde norsk husmor ansatt for å betjene de mange norske sjøfolkene. Sjømannskirken

Sjømannskirken i Yokohama

Sammenfallende med den store gullalderen for norsk skipsfart på Japan hadde Sjømannskirken en husmorstilling ved den danske sjømannskirken i Yokohama fra 1968 til 1974. I disse årene kom det nemlig langt flere norske skip dit enn danske.

I 1960-årene økte den norske skipstrafikken på Japan markant. For å betjene de mange norske sjøfolkene som kom til landet ble dermed Japan et av Sjømannskirkens hovedsatsingsområder i etterkrigstiden. I første omgang ble det satt i gang virksomhet i Kobe i 1954, et arbeid som ble utvidet med reisetjenesten i Japan i 1966 og sjømannskirken Moji i 1968. Med opprettelsen av en husmorstilling ved den danske sjømannskirken i Yokohama nådde Sjømannskirkens Japan-satsing sitt høydepunkt.

Skandinavisk samarbeid

Danmarks svar på Sjømannskirken – Dansk Sømandskirke i fremmede Havne –åpnet sin første sjømannskirke i Øst-Asia i Yokohama i 1963. Yokohama var på den tiden i ferd med å bli Japans nest største by, og havnene i området var under sterk utbygging. Området var helt klart et av de viktigste for skandinavisk skipsfart i Asia, og det manglet ikke på noe å henge fingrene i for personalet på den nye sjømannskirken. Den var godt besøkt av sjøfolk fra alle de tre skandinaviske landene. Det ble holdt gudstjeneste i kapellet hver søndagskveld, ellers samlet sjøfolkene seg på leseværelset [lenke til 1887] hvor det var et godt utvalg av så vel spill som lesestoff.

I 1967 var norske båter i klart flertall blant de skandinaviske anløpene i Yokohama-området. Av de 1270 skandinaviske skipene som kom til Yokohama og nabobyene Tokyo og Kawasaki det året, var 820 av dem norske. Dansk Sømandskirke i fremmede Havner sendte dermed en forespørsel til Sjømannskirken om organisasjonen ikke ville bidra i arbeidet med å betjene de mange nordmennene. Fra før av hadde sjømannskirken i Yokohama dansk prest og assistent, i tillegg til en svensk prest ansatt av Svenska Sjömannskyrkan.  Sjømannskirkens bidrag til det skandinaviske samarbeidet ble en husmorstilling [lenke til 1953]. Den norske husmoren innrettet seg i det skandinaviske miljøet på danskekirken, og norske sjømenn fikk dermed god betjening både på land og om bord. Både den danske og den svenske presten oppsøkte norske skip i området, og sjømannskirken hadde en godt samarbeid med Velferdens klubb i Yokohama – som også besøkte de norske skipene.

Yokohamaområdet hadde også en liten skandinavisk koloni, blant dem åtte norske familier.

Del

Feriekirken

Mange av de sjøfolkene som gikk fast på Japan tilbrakte ferien sin i Yokohama. De kom gjerne igjen år etter år og sjømannskirken ble som et hjem og samlingspunkt for dem. De dukket gjerne opp allerede ved 9-tiden om morgenen for å studere avisene hjemmefra over en kopp kaffe, diskutere nytt fra båtfronten og få gode råd fra det lokalkjente personalet hvor det var best å handle eller dra på sightseeing.

På grunn av den internasjonale skipsfartskrisen avtok den norske skipstrafikken på Japan dramatisk i 1974, og ordningen med en norsk husmor ved den danske sjømannskirken i Yokohama opphørte samme år.

Del

Kilder

Skrevet av Historikarverksemda

Kilder

  • Eldrid Ingebjørg Mageli: The relationship between Norway and Japan, 1905–2005. Oslo 2006
  • Skip og Kirke, nr. 4/1968; nr. 5/1968; nr. 4/1959
  • Sjømannskirkens årbøker 1967–1969, 1970–1972, 1973–1975
  • Danske Sømands- og Udlandskirker: «Sømandskirkens historie», desuk.dk [lesedato 23.06.2014]
Del
Del