Sjømannskirken i Swansea

Sjømannskirken etablerte seg i Swansea, Wales i 1907, i en periode da norsk skipsfart på havnebyen var økende. Virksomheten ble lagt ned igjen i 1966.

Norske skip hadde siden 1700-tallet fraktet norske varer som tømmer og fisk til den walisiske havnebyen Swansea, og gikk ut igjen med kull. Swansea var også kjent for den omfattende kopperindustrien i området, og smelteverk og fabrikker skapte nye arbeidsplasser og tiltrakk seg arbeidere fra utlandet. Gjennom 1800-tallet steg folketallet med over 500 prosent, og i 1881 var omlag en fjerdedel av innbyggerne utlendinger – mange av dem nordmenn som hadde funnet seg arbeid i byen.

Sjømannskirken bestemte seg for å starte prøvevirksomhet i Swansea i 1907, da det var antatt at den norske skipstrafikken på havnebyen ville stige i årene framover. Antakelsene stemte, og antallet skandinaviske skipsanløp økte fra ca. 400 i 1907 til over 1300 i 1915.

«Nøden bryder alle love»

Swansea ble opprettet som bistasjon til Cardiff, hvor Sjømannskirken hadde drevet virksomhet siden 1866. Den aller første tiden ble gudstjenestene holdt i loftet over butikken «Dan the sailmaker». Lokalet var ikke spesielt godt egnet til formålet, men som ved mange andre av Sjømannskirkens første stasjoner måtte en bruke det som var tilgjengelig.

«Fælt var det, en aapen planketrap ledet op til et tagrum med ujevn sten til vægge og uhøvlede bord til tagklædning, men ‘nøden bryder alle love’,» fortalte sjømannspresten.

(Den norske sjømandsmission i Bristolkanalens havne 1866–1916)

I 1909 flyttet Sjømannskirken inn i egne lokaler sentralt i havneområdet. Den gamle sjømannskirken i Newport var blitt demontert og fraktet til Swansea, og skulle nå gjøre nytten som gudshus for de norske sjøfolkene her.

Organisasjonens virksomheten i Swansea ble tett knyttet til kullindustrien som dominerte handelen i området. På grunn av de store svingningene i kullmarkeder med både økonomiske opp- og nedturer, varierte også skipstrafikken på havnen. Noen år var kapasiteten på leseværelset sprengt, mens en et par år senere slet med tomme lokaler.

Del

Andre verdenskrig

Etter at kulleksporten nådde nye høyder før andre verdenskrig (link til tidslinjepunkt), ble det tunge tider i Swansea da krigen kom. Byen ble et mål for tyske bombefly på grunn av industrien sin, og store deler av sentrum var totalt utbombet etter krigen. I krigsårene ble sjømannskirken i byen et viktig møtested for krigsseilere og andre nordmenn som kom til Swansea, og kirken ble holdt åpent nærmest døgnet rundt.

Del

Nedleggelse

I tiårene etter krigen gikk norsk sjøfart på Swansea tilbake, hovedsakelig på grunn av at etterspørselen etter kull fra området gikk kraftig ned. Sjømannskirken fikk dermed færre besøkende, og i 1966 ble det besluttet at den skulle legges ned. Til tross for at det fantes et norsk miljø i Swansea som i årevis hadde støttet aktivt opp om kirken, konkluderte hovedstyret i organisasjonen likevel med at det ikke lenger fantes grunnlag for å holde sjømannskirken åpen. Den norske gruppen fastboende fikk imidlertid selv overta driften av bygningen, og holdt til i kirken helt fram til slutten av 1990-årene.

Den gamle sjømannskirken i Swansea er i dag et historisk minnesmerke, og erklært verneverdig. I 2004 ble den flyttet fra inngangen til Port Tawe, hvor den hadde stått i nesten 100 år, til en ny plassering 300 meter lenger borte i Swansea Docklands for så å bli satt opp igjen og totalrenovert. 

Del

Kilder

Skrevet av Simon Tangen, Historikarverksemda

Kilder

  • Ivar TH. Aarseth og C. Bruun: Den norske Sjømandmission i Bristolkanalens havne, 1866-1916. Cardiff 1916
  • Historie om sjømannskirken i Swansea, www.ashgroveinn.co.uk [lesedato 26.7.2013]
  • Historien om de norske kirkene i Wales, www.exploregower.co.uk [lesedato 26.7.2013]
  • Om restaureringen av kirken, http://news.bbc.co.uk[lesedato 26.7.2013]
  • Sjømannskirkens årbøker 1958–1960; 1961–1963; 1964–1966
Del
Del